Reinsch Hotel

Det fjonge hotellet i Enggaden
Forfattet av Arve Tomt Gundersen for Mossehistorien.


Et lite PS. Det er vanskelig å se for seg hvor dette hotellet lå, og til hvilken adresse. Det følger noe forklaringer underveis, men jeg har allikevel valgt å kalle bygningene for Dronningens gate 1 og 3, slik dere kjenner eiendommene i dag.



Johan August Louis Reinsch

Louis var født i Dresden i Tyskland den 1. desember 1812. Han var opprinnelig en tysk skreddersvenn, som kom til Moss i 1832. Da han kom til Moss arbeidet han som svenn hos skreddermesterene Johannes Hansen og Anders Andrersen Berg i 2 år. Lærebrevet mottok han den 16. juni 1834 samtidig som han fullførte sin utdanning i Dresden.

Den 5. august 1834 søkte Reinsch et lån i Moss sparebank på 200 spesidaler. Lånet var en grei avtale som lød “eftersom Penge indkomme”.

Louis Reinsch etablerte seg så i Enggadens vestre side 275, 275b, 276 og 276a (Dronningens gate 1 og 3, som først hadde nummer 2 og 4 før sidebytte av nummer) i 1838 og ble raskt som en dyktig skredder. Kundene kom fra hele Østfold, ofte fra de indre strøk.
Like etter sitt borgerskap 25. juni 1835, traff han sin hustru Ragnhild Marie Berg. De giftet seg 14. juli det samme året. Det var skreddermester og svigerfar, Andreas Berg som ga sitt samtykke til at Reinsch skulle få borgerskap. Reinsch gikk gjerne under navnet Lars Reintz.

Louis ble beskrevet som en høy mann med rank holdning. Han var visstnok en kjekk mann med et intelligent utseende. Håret besto av hvite krøller og han hadde en nobel fremtoning. Han var ofte å se i sin sølvparykk og rutete frakk. Han ble omtalt som en morsom og elskverdig person.



Louis var den den som først bygde på eiendommene som i dag er Dronningens gate 1 og 3. I 1838 sto Dronningens gate 1, og i 1839 Dronningens gate 3 med to store boligkompleks ferdig på den store eiendommen. De hadde den gangen bolignummer 275 og 276. Det var nemlig slik at alle bygninger i byen hadde et egen nummer og ikke et gatenavn, selv om gatene hvor bygningene sto hadde et navn. Dronningens gate 1 besto da av forretningslokaler i 1. etasje og leiligheter i 2. etasje. Familien er oppgitt boende på begge adresser. Det var trolig også utleie, og leiligheter for de ansatte. Det var gjerne en del av arbeidsavtalen, husrom, kost og strøm når det ble aktuelt.

Reinsch gjorde det svært godt, og det var det blitt en større skredderforretning i Dronningens gate 1. Han hadde opparbeidet et godt rykte for sin gode kundebehandling. Det var også Reinsch som var en av grunnleggerne av begge håndtverkerforeningene i Moss i 1844. Reinsch var en populær mann blant haandtværkerstanden og hadde stor kjærlighet for eget håndtverk. Han var aktiv i foreningen. Reinsch var medlem av representantskapet (bystyret). Han var premierløytnant og fanebærer i Borgerkorpset. Han passet visstnok på å selge forfriskninger ved paradene. Louis var glad i sang og musikk og var selv en svært dyktig sanger. I 1838 ble han opptatt i Fredrikshald Skrædderlaug.

Så, skulle det begynne å skje forandringer. Den 25. september i 1849 leide Reinsch ut skredderbutikklokalene til H. H. Simonsen. Simonsen reklamerte for at han i hovedsak tok i mot små bestillinger i den nye forretningen, men at større bestillinger kunne bestilles. Hos Simonsen fikk du Christiania Bayersk Øl, kaffe, vin, likør, chocolade og meget annet. Av bakst var det favoritter som Oscars kager, Thorvaldsens kage, Fru Heibergs kage, portugisiske og hamburgerkager, wienerkager samt bonbons og alle sorter sukkertøi og ikke minst spesialiteten friske Kragerø-Østers. I tillegg fikk man kjøpt Christianiaposten, Morgenbladet, Krøderen, Berlinske Tidende, Flyveposten, Illustrerte Seitung og mange flere aviser. Simonsen gikk konkurs i 1867 med en tvangsauksjon i Tvedestrand.

På samme tid leide Kjøpmann Emil Schested lokaler i Dronningens gate 3 og drev en velassortert manufakturforretning der. Vi ser også at det var mulig å få kjøpt daglig nysilt melk og fløte hos Louis Reinsch i 1849. Det var nok en del kremmerhandel på eiendommene. Selv brannforsikringer kunne du få hos Louis Reinsch.

Videre i 1851 driver Reinsch med utleievirksomhet. Trolig er dette på eiendommen til “hotellet”. Han eide også en tomt nede ved havnen som hadde brent ned.

Den 5. oktober 1852 holdes det en stor auksjon hos “Skrædermester Reinsch over fortjænelig løsøre”. Dette er trolig et opphørssalg, og møbler, kjøkkentøi, linner, sængekleder, klæder og annet auksjoneres bort. Ingen adresse er oppgitt, men det var ganske trolig i Dronningens gate 1. Det kan være at Louis ble lei av yrket, og like gjerne at hans forretningssans så et behov med hotellvirksomhet. Han selger borgeruniformen sin til en “billig pænge” det samme året. Det kan godt være at det var H. H. Simonsen som hadde gått konkurs. Jeg finner ikke noe informasjon om dette.

Hva Louis Reinsch gjør de neste årene er noe usikkert. jeg har ikke funnet noen informasjon mellom 1852 og 1858. Trolig hadde han nok med utleievirksomhet og alt frivillig arbeid han var engasjert med. Han la aldri fra seg arbeidet som skredder, selv om han ikke lenger hadde den store butikken. Det kan virke som at Reinsch også stilte som en slags kausjonist og tok pant i eiendom. For ved flere tilfeller er han notert som auksjonist av andres eiendom med seg selv oppgitt som kausjonist. Dette var vanlig blant de rike i byen å låne ut penger og stille som kausjonister.

Eksempelvis en sak i 1841 hvor Louis stilte som kausjonist for smed Hans Jacobsen i Tvergaden, bolignummer nr. 262. Smeden fikk så mye gjeld at all hans eiendom ble auksjonert bort for å dekke gjelden. Som hovedkausjonist var derfor Louis auksjonarius.


Andersen & Bang på utsiden av sin nye forretning.
Dronningens gate 1 ble solgt til kjøpmannen Peter Herføll i 1858, som senere overlot forretningen til sin svigersønn H. A. Reinert, som til slutt solgte bygningen med forretningen til de senere så kjente Andersen & Bang. Det er viktig å legge til at den karakteristiske hjørnebygningen og den store bakgården er noe Andersen & Bang senere bygget på. Den gamle bygningen til Reinsch er den som sto vegg i vegg med hotellet.


Da han solgte eiendommen hadde han samtidig bygget om naboeiendommen “Dronningens gate 3” til et hotell. Et hotell han bygde i bakgården med front mot Enggaden, et hotell som skulle få svært godt rykte på seg de neste årene. Samtidig med at hotellet åpnet økte ball, fester og klubbmøter i Moss. Reinsch som selv var en håndverksmann lot “Den gode Hensigt” ha alle sine klubbmøter på hotellet. Hotellet som nå var en konkurrent til Moss Hotel, eller Germania hotel som det het den gangen.

I 1864 søker han etter en “dreng, der forstaar at røgte heste”. Altså en stallgutt. Trolig til de reisendes hester, men også mulig at han drev med skyss av noe slag.

I 1881 gjør Reinsch et forsøk på å selge en av gårdene kan vi lese i Aftenposten. Det er noe usikkert hvilken eiendom dette dreier seg om. Kanskje et tidlig ønske om å selge hotellet.



Utsnitt av æresprisen.
Den 17. mai 1883 feiret Reisch seg selv med 25 år i hotellbransjen, samtidig med sine 50 år som borger av Moss. Da inviterte han en stor skare med venner og bekjente til fest. For anledningen hadde han skrevet en 10 vers lang sang med humoristiske innslag som han fremførte på festen. På den samme festen fikk Louis utdelt en ærespris av Håndtverkerforeningen som takk for innsatsen han bidro med der.

Rundt 1890 solgte Louis Reinch hotellvirksomheten og flyttet med familien til hovedstaden. Om familien ikke trivdes der, eller om det var på grunn av hotelldriften, så familien flyttet tilbake til Moss bare 2 år senere, hvor Reinsch ble boende til sin død i 1894. Louis Reinsch ble 81 1/2 år gammel.

Louis Reinsch hadde opptjent en god formue ved sin død og i den anledning opprettet datteren Elvina et legat i hans navn i 1898 på 25 år med en saldo på 23 757,92 kroner som skulle deles ut 5 ganger pr år. “Louis Reinsch og hustrus legat” Legatet var beregnet på “trængende haandverkere over 60 aar i Moss eller deres enker over 60 aar”. Det meste man kunne få innvilget var kr. 100.

Hotellet
Hotellet var en trebygning mot Enggaden. Bygningen ble malt gul. I bakgården ble en ny bygning oppført på langs, med ryggen inn mot “Andersen & Bang”. Det ble bygd svaleganger, med store vinduer, en stor terrasse og plantet en liten park i gården. Verandaen ble bygget rundt et stort og vakkert lindtre som stakk igjennom verandaen og opp i været. Møblene var store og flotte.


Det store lindtreet kommer gjennom gulvet. Flotte utemøbler for denne perioden.



Selve eiendommen var en stor og flott park, selv om ikke hele hagen var opparbeidet. Man bodde på en måte i naturen selv om det var midt i byen. Flere av trærne var svært høye. Mye av den følelsen kom nok av eiendommen var “gjerdet inn”, og hadde kun enn inngangsportal med overbygg. I overbygget var det bolig og noen ganger forretninger. Selve porten var en stor brun tredør. Porten var dekket av vakre villvindekkende planter.


Hotellet ble straks svært populært. Noe man lett kan forstå når man ser bilder av denne flotte bygningen. Hotellet fikk ikke bare et godt rykte her til lands. For da den tyske reisehåndboken Baedeker/Bädecker hadde vært på besøk fikk hotellet en stjerne i boken deres. Noe som ikke var vanlig. Det var spesielt kjøkkenet og den gode maten, samt den litt spesielle terrassen med treet som trakk til seg denne stjernen.

Litt generelt fra Moss Tilskuer. Vi kan se at hofftannlegen bodde på hotellet i korte perioder og tok i mot timebestillinger. Det var underholdning, trolig både inne og ute. Sangforeningen hadde konserter på hotellet. Det var nok også mulig å leie hotellets lokaler til festligheter. I reiseprotokollene til politikammeret i Moss, ser vi at svært mange kommer fra og reiser til Reinsch hotell.


Eierskifte
Familien Arnesen
I 1883 kan det være at Reinsch var lei av hotelldriften. For dette året leide han ut hotellet til enkefru Caroline Arnesen. Arnesen hadde tidligere leid Herberggården (Moss Hotell) . Hotellet byttet allikevel ikke navn. Familien Arnesen drev hotellet i 5 år, frem til de flyttet til Skien og startet hotelldrift der (Fru Arnesens Hotel). I følge Moss Tilskuer i 1896 byttet hotellet navn til “Hotel Royal” og var utleid på kommisjon til kaptein Alb. Arnesen for kr. 19ooo kroner. Det er nok feil informasjon. Hotellet i Skien het først “Hotel Royal”, deretter “Fru Arnesens Hotel” Trolig gjaldt dette leieperioden for 1883 - 1888.

Louis Reinsch som hadde flyttet til hovedstaden, flyttet tilbake til Moss. Trolig på grunn av hotelldriften. Da han kom tilbake solgte han via oversagsfører Berg i Christiania hotellet til tyske overtjener Johan Christian Rippens for 32 ooo kroner lørdag 30. oktober 1891. Avtalen ble underskrevet på Tivoli restaurant i Christiania. Rippens satt med hotellet frem til 1895 hvor han solgte det til direktør Frederich Poppe. Poppe solgte videre bare et halvt år senere.

En turist skrev til Dagbladet den 15. september 1895: Tilslut en Visit i det bekjendte Reinsch`s Hotel med dets gode Tradisjoner, hvor vi efter vor ilsomme Vandring vederkvægede os med en Sejdel koldt Øl paa den gamle Veranda under det tætte Løvtag”.

Arnesens Hotell

Frøken Arnesen i vinduet.
Fra 1896 var den nye eieren frøken Margrethe Arnesen, datter av den tidligere enkefru Arnesen. Det må derfor antas at Margrethe kjøpte eiendommen like etter. Hun kjøpte samtidig en del av den gamle Bredahlbakken og utvidet hotellet. Hun renoverte så hele hotellet som da hadde begynte å bære preg av alderdom. Det tidligere kjøkkenet ble gjort om til en spisesal. Den nye bygningen var en murbygning på tre etasjer. Et nytt kjøkken ble oppført i den den nye bygningen sammen med flere nye gjesterom. I samme forbindelse byttet hotellet navn til Arnesens hotell.


Hotellet fikk tilbake sitt gamle renommè og ble like populært som det var den gangen Reinsch var eier. Flere celebriteter besøkte hotellet. Den franske keiserinnen Eugine, svenske Grev Wallenberg og finansmannen Rotchild var blant de prominente gjestene.

Britt Helle Brynildsen forteller om sin bestefar som var en ung kusk hos sin far. De fikk en bestilling på skyss fra kanalen og opp til Reinsch hotell. Gjestene som trengte skyss var herr og fru Roald Amundsen. Dette var like før de skulle reise til sydpolen. Seilskipet “Gjøa” lå til reparasjon hos Moss Værft. Amundsen hadde et brukket ben ved besøket og hadde visstnok vært meget ordknapp under turen opp til hotellet. At han skulle til Sydpolen var det ingen som viste noe om. Det var en hemmelighet.


Stor trivsel blant gjestene.
I 1899 kunne man lese hva Christian Krogh skrev om hotellet etter sitt besøk, i Verdens Gang: "Mange korte hvetebrødsdager har blitt tilbrakt i Moss. Det er jo ikke alle som kan dra til Rivieraen. København har sitt Malmø, og Kristiania har sitt Moss. Moss er et utmerket sted å dra til for det finnes en veranda der nede som er Europeisk berømt. En veranda som vender ut mot et gammelt hyggelig gårdstun med svaleganger rundt, og opp gjennom gulvet vokser det et tykt gammelt tre som brer sine skjermende greners fyldige bladheng ut over den store hyggelige plass".


Slutten på en storhetstid
Margrethe Arnesen drev hotellet frem til 1911. Ny eier var Fru A. Hansen i Tønsberg. I 1913 bodde Edvard Munch med sin hustru i “det beste rom i annen etasje” i en måneds tid. A.S. Dronningens gate 4 ved advokat Scheel, solgte Arnesens (Reinsch) hotel til tidligere hotelleier Fr. Guthormsen fra Tønsberg den 13. oktober 1918. Han fortsatte driften som vanlig.


En brann som gjorde liten skade.
Etter dette skiftet hotellet stadig oftere eiere frem til 1919 hvor hele hotelldriften ble lagt ned. Fra 1920 fortsatte eiendommen å bytte eiere uten at noen hadde spesielt interesse av å ivareta bygningene. I 1950 oppsto det en brann hos Andersen & Bang i nabobygningen. Den spredde seg over til “hotellet”. Det var mer røyk en skade. Leietagere flyttet inn igjen og i 1964 forsvant en gammel storhet fra bybildet da hele gården ble revet. En betongkoloss ble oppført på de nå svært gamle eiendommene Dronningens gate 1 og 3. Senere vektergården, deretter EPA og i dag er Amfi som skjuler deler av den gamle historien. Men før noen hyler om rivemonster og hvor forferdelig Moss er, så skal de sies at gården var blitt svært falleferdig pga dårlig vedlikehold.



Kjøbmand Eriksen var en av de siste eiere.



Kilder
Gamle aviser
Karin Behn Skjævestad
Mosse håndverk i ladested og kjøpstad
Legat register
Mossiania fra ældre tider
Moss telefonanlæg 1884 - 1934