Forfattet av Arve Tomt Gundersen for Mossehistorien.

Møllene langs Mossefossen - Et kort sammendrag.

Før år 1400 er det lite dokumentasjon rundt aktiviteten i mossefossen. Allikevel, med tanke på all aktivitet i Hobølelva, Smaaalelva og andre småbekker/elver, er det lite trolig at det ikke var aktivitet også i fossen. Vansjø var riktignok ikke regulert så tidlig, og det var kun vann i fossen når det var høyvann. Noe det ofte var ettersom fossen er det eneste naturlige utløpet for Vansjø. Det er ganske trolig at vannet fant nye veien nedover der byen ligger i dag ved flom. Byen fikk senere navn etter fossen.

Den første dokumenterte aktivitet i fossen er i Biskop Øisteins "Røde bok". Han gjorde en kartlegging på oppdrag for den norske kirke av kirkelige jordegods og inntekter rundt i landet. På denne tiden lå ladestedet Moss under kjøbestaden Tunsberg. Det var registrert en kvern på "Mossæ Kuærnefos", og et saltkokeri. I et kirkeregister i 1445, igjen under Tunsberg er det skrevet, "ein fos i Mos med quærna støde".

På 1400-tallet var fossen registrert under Miolløysi grunn. Antagelig dagens Melløs som da hadde større utstrekning enn i nyere tid. Melløs den gangen lå under Rygge sogn, og det samme gjorde Moss/fossområdet. Bønder leide/fikk kvernet kornet sitt i møllene. Inntektskilden er oppgitt til Miolløysi. Selv om det kun er en kvern som er nevnt i disse tidlige dokumentene er det ganske sannsynlig at det var flere kverner. Kan være disse ble drevet av andre bønder i området. Det er også trolig at det lå flere møller i fossen. Tunsberg Hospital var oppgitt som eier av fossen/rettighetene av fossen.

I 1536 kom den store reformasjonen. Da mistet kirken i Norge både kirkegods og sikre inntekter. Alt ble underlagt Kongehuset. Under denne perioden var det lett å tenke seg at embetsmenn, adelsmenn og bønder karret til seg alt de kunne og satte sitt eie på det de tok. Det betyr også at det antagelig var lite forandring i selve fossen, kvernene og møllene der. Den største forskjellen var at skattene gikk til Kongen og ikke lenger til kirken. Værne Johanniterkloster eide/kontrollerte det meste jordegods området, og det er trolig at de fortsatte å kontrollere, men med kronen som overordnet instans.

Fra omtrent 1530 dukket sagbrukene opp i elva. Og allerede i 1575 er flere sagbruk registrert hos Værne Kloster. Jens Nilssøn, Biskopen for Oslo og Hamar skriver i 1597, "Moss er som en liten bye, der boer en hel hob med folk. Der er mange quernsteder, omtrent 31 sauge og der er ellers mange haandværksmænd, guldsmede, kobberlager".

Det var sagdriften som satte fart i befolkningen rundt fossen. Den gangen var det "utømmelige" kilder med trær i området og det oppsto raskt lønnsom aktivitet. Bøndene kom med tømmer, fikk betalt, og handlet med seg varer og utstyr. Et lite samfunn var i bevegelse.

Nederst i fossen kunne seilskipene enkelt legge til land og frakte tømmer videre. Bebyggelsen langs bryggene økte eksplosivt og Moss var blitt et ladested.

I 1632 var det over 50 sagbruk som var forbundet med fossen. Dette kunne det vært kroken på døra for kvernene. Men det var allikevel så mye jordbruk i distriktet at selv om kvernene var i fåtall var det plass til begge. I 1661 ble det oppgitt aktivitet i 36 sagbruk og 12 kverner.

Hannibal Sehesteds

Da Værne Kloster med tilliggende eiendommer kom under kronen havnet godset i hendene på stattholderen Hannibal Sehesteds. I 1648 fikk han skjøte på Værne Kloster med «dets tvende sager i Fossen foruten Kvernhus, som foruten avgift i mel har betalt fosseleie".

De kvernhus som betalte fossleie i Sehesteds eiendomsdokument var:

Mogens Pedersøns kvernhus.
Olaf Haagensøns kvernhus.
Birgitte og Christoffer Dynnessøns kvernhus.
Dyrrød kvernhus og to «Klostermøller».

Mogen Pedersøn var den kjente prosten fra Onsøy. Han eide flere eiendommer. Blant annet i Moss, men bodde ikke der.

På dette maleriet fra 1698, malt av Jacob Coning vises bebyggelsen langs fossen.
På det øverste bildet er det ennå ingen dam og hus/kverner står også på oversiden av selve fossen.
På det nederste bildet ser man tydelig hvordan byen oppsto langs vannet i starten.

Selv med omtrent 1000 innbyggere rundt 1700 økte allikevel tallet på kverner. Det skyldes en livligere handel med omegnen, og dels de militære forlegninger til stedet, som til tider kunne være ganske betydelige. Det var ikke tilfeldig at de militære befant seg i området. Det var akkurat på grunn av kvernaktiviteten og tilgang til korn. Det var ikke like heldig for de få innbyggerne som stadig ble tvunget til å gi fra seg det lille de hadde hver gang det var krig og uro.

Historien forteller om en fordeling av vannet i fossen. Sagbrukene benyttet fossen fra soloppgang til solnedgang. Og kvernene fikk bruke vannet i fossen fra solnedgang til soloppgang. Ved flom var det nok vann til alle.

Før 1720 var Moss et ladested. Det betyr at stedet var underlagt en annen by. Tidligere var stedet underlagt både Tønsberg og Fredrikstad. Med bystatus i 1720 fikk Moss egne ben å stå på. Byen opplevde innflytningsvekst. I hovedsak av forretningsmenn. For å drive handel eller næring den gangen var man avhengige av et borgerskap i byen. Med flere forretninger og mer næring oppsto flere arbeidsplasser. Det bidro til ennå flere innflyttere.

Elven var blitt byens livsnerve. For noen "by" var det ennå ikke utenfor fossens område. Det var noe bebyggelse langs sundet mot det som senere skulle bli kanalen. Dermed kan man si at byen bokstavelig talt ble drevet av fossen og næringen i fossen.

Så kan man lure på om hva Moss ville vært foruten fossen?
Byfogd Schiøth skrev en beskrivelse av byen i 1743. Da var det 27 aktive sagbruk og 13 kvernbruk. Antallet sagbruk hadde gått ned grunnet restriksjoner av antall skårne bord og antall sagbruk hvert år. årsaken var den "utømmelige" kilden som begynte å gå tom. Samtidig begynte import av billigere materialer fra utlandet.

I 1743 hadde disse kvernhus:
Ralle, Ole Refsnæs, Swendche, Ramberg, Hr Mogenssøns, Ole Haagenssøns, Dyre, Refnæs og Store Sikte Mølle.
Kloster kvernhus hadde 4. Selv om navnet var Kloster kvernhus er det lite trolig at det hadde noe med Værne Kloster å gjøre.

Store Sikte Mølle er visstnok identisk med den Store Mølle. Den Store Mølle var den første møllen som virkelig satte fart på mølleviksomheten fra 1850.
(I 1941 er det beskrevet at deler av mølla ennå finnes)

1811
Det var 10 registrerte møller langs fossen.
I rekkefølge fra toppen og nedover:
Første Kloster Mølle
Huseby Mølle
Ralla Mølle
Annen Kloster Mølle
Ole Taskens Mølle
Ole Haagensenssøns Mølle
Rotte Mølle
Refsnæs Mølle
Dyre Mølle
Stormøllen
Stormølle stampe

Henr. Gerner & Søn

Henrich Gerner

Gerner familien var opprinnelig av skotsk opprinnelse. Familien kom til Moss via Danmark. Jens Gerner var den første Gerner i Moss. Han ble tollinspektør og postmester. Henrich var sønn av Jens og allerede i en alder av 27år eide Henrich Gerner en stor klesfabrikk. Fabrikken som lå ved fossen, brant til grunnen i 1807. Gerner ga ikke opp og fikk raskt til en lukrativ avtale med det militære. Dette var såpass lønnsomt at Henrich fikk muligheten til å starte en tobakksfabrikk. Fabrikken skulle bli en av to fabrikker som greide å forsyne hele Norge.

Johan Gude hadde suksess med en brennevinsfabrikk. Og rundt 1815 satset også Henrich Gerner på brennevin. Det gjorde han på et tidspunkt da brennevinsindustrien tok av. Henrich Gerner hadde et godt forretingsinstinkt og ble raskt en av byens stormenn. Dette, selv i en periode etter 1814 hvor hele landet var i nød med lav pengeverdi og mye skatter. Gerner måtte ut med hele 500 spesidaler til sølvskatten. Det ville i dag være tilnærmet en sum på ca 100 000.-

I perioden 1815-1816 representerte Henrich Gerner Moss på stortinget. Gerner ble kun 57 år gammel og døde i 1837 som en av byens store menn og grunnleggere.
(Mer om Henrich Gerner og hans liv vil komme i en senere artikkel).

Frem til 1820 var det Nikolai A. Gude som var eier av Store Mølle. Han solgte den til videre til Henrich Gerner. Et salg som skulle bli starten på det virkelig store mølleeventyret i Moss. Gerner med sitt forretningstalent utviklet raskt en større industri.

Møllehistorien
I perioden 1861-65 ble det en skikkelig oppsving av mølleindustrien i Moss. Jens Ludvig Gerner, sønnen til Henrich hadde overtatt Store Mølle og moderniserte den på 1850-tallet. Dyre Mølle ble kjøpt av Chr. Bassøe i 1840. Også denne ble modernisert. Store og Dyre Mølle var de største. Men det var flere møller i fossen. H.A. Reinert hadde 3 registrete møller i 1870. De trøsket natt og dag.

Møllene ble stadig utbedret og fornyet.
De norske steinene forsvant ut til fordel for franske steiner.

Jens Ludvig Gerner døde i 1869 og hadde for lengst overgått sin far økonomisk, med antall bedrifter og ansatte. Allerede i 1870 eide firmaet fire store møller som alle var i drift. Stormøllen, Dyremøllen, Nymøllen og Grynmøllen. Firmaet hadde 35 ansatte. Familieselskapet fortsatte driften helt inn i 1970-årene hvor de ble kjøpt opp av Moss Aktiemøller AS.

På Lerke mølle var det 6 ansatte. Første kloster Mølle hadde 5 ansatte. Annen Kloster Mølle og Rotte Mølle hadde 18 ansatte til sammen. Mel og gryn ble sendt så langt som til Trondheim. Kornet kom inn fra bønder i hele landet.

I 1875 ble flere av møllene oppdatert igjen, og Nye Dyre Mølle ble oppført. Den viktigste forandringen var at vannhjulene nå ble byttet ut med turbiner. I tillegg en dampmaskin som ble benyttet til reserve med lavt vann. Den hadde 60 hestekrefter og ble oppført på Nye Dyre Mølle.

1882
Henr. Gerner & Søn var eiere av Nymøllen, Grynmøllen, Dyre Mølle, Stormøllen, Nye Dyre Mølle og Gerners Lille Mølle.
Bredal & Wolds Mølle.
Reinerts hadde 2 møller.
Hvistendahl hadde 2 møller.
Av flombrukene var Huseby Mølle, Reinerts Rype Mølle og Hvistendahls kornmølle.

Den videre historie
Man ble nødt til å regulere Vansjø for å holde møllene i gang året rundt. Dammer og sluser ble satt opp i forskjellige utgaver frem til dagens demning. Dette var praktisk for årgangsmøllene. Men ble døden for flommøllene ettersom flommene minsket da Vansjø ble regulert. Moss Jernverk ble opprettet i 1704. Med årene hadde jernverket blitt så store at de tok alt vannet på høyre side av fossen. Møllene fikk kun bruke vannet på venstre side av fossen. Det var store forandringer på gang.

Import fra utlandet ble en trussel mot slutten av 1800-tallet og jernskip overtok for treskip. Det bedret sikkerhet for vedlikehold av varene underveis. Skipene kunne også seile mye lenger og raskere enn tidligere. Dette var merkbart i Moss og Norge generelt. For Henr. Gerner & Søn overlevde bedriften. Det var fordi de hadde andre inntekter en bare mølleindustrien.

Den 23. juni 1889 brant Nye Dyre Mølle til grunnen. Hendelsen gjorde det ikke enklere for bedriften. Det ble en lengre stans, med en kostbar gjenreisning av ny mølle. Den nye møllen sto ferdig i 1890, men hadde kostet en 1/2 million kroner. Fordelen var at den var en av Europas mest moderne møller, og hadde større og raskere kapasitet og produksjonsteknikk.

I 1891 kom kornkrisen i Europa. Russland stengte eksportgrensene. Dermed raste prisene i været for korn. Familiebedriften til Gerner var igjen på rett sted til rett tid. Bedriften ble reddet på ny. I samme perioden hadde bedriften et ønske om å gå inn i et aktieselskap for å stå av fremtidige kriser. Et selskap som skulle få navnet Moss Aktiemøller.

Det endte med at familien Gerner solgte seg ut av bedriften samme år, og Henrich. Gerner & Søn fikk en svært god økonomisk overgang. Dessverre for Moss Aktiemøller varte korntørken kun en kort periode og det ble et voldsomt prisfall frem til 1895. Heldigvis forble det ikke slik, og noen år senere var alt snudd om. Moss Aktiemøller gikk inn i gode år med store utvidelser.

Rug var mer eller mindre på vei ut av markedet og hvete hadde overtatt. Spesielt i all bakst. I 1920 kom den importerte hveten i form av mel og rug. Dette kom fortsatt som korn.
I 1929 trådte kornmonopolloven i kraft, samtidig med opprettelsen av Statens Kornforretning. Staten fikk dermed enerett til all import av korn. Betingelsen var at de ble pålagt å kjøpe inn alt norskprodusert korn først. Det ble også opprettet et nødlager med korn. Overalt i landet skulle man oppbevare et nødlager for ca. 1 års forbruk. Dermed måtte det bygges nye siloer.

I 1933 sto den nye hvetemøllen ferdig. Den var lagt til Nye Dyre Mølle som ble renovert og ombygd. Meltapperiet ble overflyttet til Central Pakkehus. Melets kvalitet overgikk alle forventinger med 100% godkjenning av produktet. I Rismølla ble det ikke bare for-malt ris men også startet produksjon av japansk puffet ris. Noe som ble svært populært.

Bare 5 måneder i drift, brant renseriet i Nye Dyre Mølle. En rask snuoperasjon ble gjort og i mai 1934 var mølla i virke på ny. Det nye renseriet ble oppført i jernbetong for å ungå flere brannuhell. Rype Mølle ble samtidig flyttet ned til brygga. Planen var å samle all aktivitet ved elvas nedre løp. Noen år senere, i 1939 var nok en ny kornsilo oppført. Den ble oppført nede ved brygga, som ble en av de største i landet. Det var kun Oslo havnekornsilo som overgikk den nye siloen i størrelse. Den ble senere bygd ut både i bredde og høyde. Siloen er fortsatt i bruk.

Produksjonene ble godt fordelt. Pakkhuset hadde i hovedsak hvete, rug og grøpp.
I Klostemøllen var det i hovedsak havregryn.
Ris Mølle besto av risproduksjon.
På Lerke Mølle var det bygg og mais til Corn Flakes produksjon.
Rype Mølle var lik Klostermøllen og produserte havre.
Galla Mølle sto for puffing av ris.

Litt om møllene i dag
Central Pakkhus
Oppført i 1912.
Inneholder i dag Moss kino og Moss bibliotek.

Adresse: Fossen 22.

Dyhre (Dyrød) Mølle
Oppført i 1790. Revet i 1875.
Oppført på ny som Nye Dyhre Mølle. Størst i norden.
Renovert og ombygd i 1882. Modernisert til valsemølle.
Mølla brant ned i 1979. 1990-årene, et nybygg på samme plass.

Galla Mølle
Oppført i ca 1920.
Inneholder i dag Moss by- og industrimuseum.

Kloster Mølle
Oppført i 1900.
Var forbundet med Rype mølle.
Inneholder i dag Moss kino.
Adresse: Fossen 21, 23.

Lerke Bod
Oppført i 1835. Renovert i 1980.
Inneholder i dag forretninger.

Lerke Mølle
Oppført i 1835.
Adresse: Fossen 18.

Riis Mølle
Oppført i ... Ombygd i 1914.
Inneholder i dag Riis Kafé.
Adresse: Fossen 20.

Store Mølle (Henrich Gerner)
Oppført i

Store Sikte Mølle
Oppført i 1811. Oppgradert i 1890.

I dag blir mølla benyttet av "House of fondaution".
Adresse: Henrich Gerners gate 12.

Fra 1950 og frem til i dag var det vært lite eller små forandringer. Vi følger derfor videre kronologisk med kortfattede hendelser.

Kronologisk
1445
Første registrerte mølledrift i fossen.

1530

De første registrerte møllene dukket opp i elva.

1536

Reformasjonen.

Kirken mistet gods og møller ble i privat eie.

1597

Ble rapportert om stor mølle og sagbrukaktivitet i Moss.

1661

Oppgitt 12 kverner i fossen.

1700

Rundt 1700 tallet gikk fossen på rundgang.

Sagbrukene fikk bruke elva fra soloppgang til solnedgang.

Kvernene fikk bruke elva fra solnedgang til soloppgang.

1720

Moss ble en kjøpestad.

1743

13 kvernbruk i elva.

1811

10 møller langs fossen

1816
1. juni 1816 kom det et forbud mot å importere kornsprit.
Dermed laget møllene eget brennevin i en periode.

1820

Henrich Gerner kjøpte Store Mølle av Nikolai A. Gude.

Med dette satte Gerner stor fart i mølleindustrien.

Firmaet ble raskt til Henr. Gerner & Søn og det utviklet seg til en familieindustri.

1874

Den moderne Nye Dyre Mølle ble oppført.

1882

14 møller er registrert i bruk.

1890-tallet

Jernskip overtok for treskip og konkurransen fra utlandet ble større.

1889

Den store møllen Nye Dyre brant St. Hansaften.

Brannkanonen ble ved denne anledning brukt for siste gang.

1890

Ny mølle bygget etter Nye Dyre Mølle.

1891
Moss Aktiemøller AS ble stiftet på Kristiania Børs.
MA kjøpte ut Henr. Gerner & Søn.

Stor kornmangel i Europa.

Arbeiderstreik ved møllene. Konflinkten gikk på lønnsforhøyelse av 1 øre pr. time.

1892
Møllearbeidernes fagforeing ble stiftet.

1900
Rundt 220 ansatte arbeidet for 6-7 kroner pr. time.

Mølleindustri i 1900. Kloster Mølle til venstre, Riis Mølle til høyre og lilleelva i midten.

1906
Dampskipet Viking (UK) ble kjøpt opp. Fraktet varer fra bedriften langs kysten.

1908
Moss Aktiemøller kjøpte Lerke Nymølles eiendommer.

1914
Produksjon og salg av kraftfór. Noe som skapte diskusjoner blant bøndene i landet.
MA var først i landet.

1915

Arbeidskarer. Kloster Mølle til venstre. Central Pakkhus til høyre.

Moss Aktiemøllers brygge ble bygget om.

1917

Juli. Aktiemøllenes brygge var ferdig utbygget og utvidet med 25 meter.

Moss Aktiemøllers kornsilo ble tatt i bruk.

1920
Det første industrielle kraftfórblanderi bygges i Moss.

Det samme med montering av norges første palettpresse

1925

Central Pakkhus til venstre.
Kloster Mølle til høyre.

1929
Kornmonopol ble innført.

1930

Fredag 13. juni sank den fullastede 8000-tonner Penmorva utenfor Moss Aktiemøllers brygge efter grunnstøtting nord for Jeløy.

1932
Central Pakkehus får Skandinavias største melsilo.

1933
Nye Dyre Mølle bygges. Blir en av Skandinavias mest moderne mølle.

Hvete hadde overtatt det meste av markedet og erstattet rug.

Moss Aktiemøllers renseri i rug- og hvetemøllen ble ødelagt ved brann.

1934
Oppkjøp av Ris Mølle. Ris ble da inkludert i MA sitt utvalg.

1937
Produksjon av puffet ris med landets første puffeanlegg.

1938

Silo 1 bygges og blir norges nest største kornsilo.

1939

Moss Aktiemøllers 30 meter høye silo var ferdig bygd.

1945
Mange av arbeiderne ved Mølla var blant "gutta på skauen" under krigen.

I november ble det opprettet et idrettslag ved bedriften. Aktivitetene besto av fotball, håndball, tautrekking, ski og friidrett.

1947
Nytt fórblanderi bygges på brygga. Nord Europas største og mest moderne anlegg.

November. AS Bøndernes hus solgte sin eiendom i Storgaten 43 til Moss Aktiemøller.

1949
Idrettslaget ble lagt ned pga dalende interesse.

1952
Kaia ble forsterlet med nye peler og betongunderlag.

1953
Klostermølla ble oppgradert og produksjon av havre foregikk der.

1954
Silo II sto ferdig bygget.

1959

Flyfoto 1959
1960
MA introduserer egenprodusert Corn Flakes under navnet "Knas".

1962

16. juni: Det er internasjonal malestokk på silo til10 mill. kr. ved Moss Aktiemøller. Utbyggingen har stor betydning for distriktets kornprodusenter.

1963

Slik så det ut i 1963.

1964
Utbygging av kaianlegget. Lengde 153 meter med vekttårn og kjkedetransportør.

Storbrann i fórblanderiet. 2 arbeidere omkom. Skader for ca. 20 millioner kroner.

1965
Silo III var ferdig bygget.

Hovedkontor flyttet inn i Thornegården i Storgata.

Hullkortstyrt forblanderi og automatisk opplasting ved Moss Aktiemoller.

1966
Nytt toppmoderne fórblanderi ble oppført.

1967
Produksjon av høns- og kyllingfór.

1971

MA blir datterselskap med Bjølsen Valsemølle etter at Bjølsen hadde kjøpt alle aksjene i selskapet.

Møllesenralen ble opprettet.

Administrasjon flyttet inn i Herføll bygget.

1972
Rype Mølle brant ned til grunnen.

1974
Corn Flakes produksjonen opphørte pga høye kostnadsutgifter.

4 korn blandinger fikk suksess.

Idrettslaget ved mølla fikk ny oppstart. Håndball, fotball, skyting, bordtennis og en trimgruppe.

1975
MA og Møllesentralen inngikk en avtale med Bjørn-Tøsse Mølle om et samarbeid med ris og havreprodukter. Avtalen ble Bjørn for havreprodukter og Geisha for risproduktene.

1976
Turbinmølla ble flyttet ned til Herføllbrygga.

Arenco pakkemaskinene på Ris Mølle ble solgt og erstattet med nye og mer moderne.

Herføllbygget ble revet til fordel for et nytt adminstrasjonsbygg.

1977
"NYmølla", eller Dyre Nye Mølle sto ferdig nede ved brygga og hadde hele 4 møller under samme tak. Først i Skandinavia med datastyring fra et enkeltrom.

1979
Den gamle Nye Dyre Mølle brant ned. Antagelig på grunn av pyromanen som gikk løs.

1982
Herføllkaia ble bygd ut.

1985
I et samarbeid med M Peterson & Søn ble "Mossefossen kraftverk" bygget.

1986
Nora Industrier kjøpte Bjølsen Valsemølle. Idun overtok markedsføringen av MA´s produkter

1988
Havre tok helt av. Kjempeeksport til USA.
75% av havreproduksjonen ble overført til Bjølsen.

MA solgte de fleste eiendommene langs elva.

1990
Landbruksprosjektet la ned all produksjon av kraftfór.

Hovedadministrasjonen holdt til i Thornebygningen frem til 1990 før de også flyttet inn i de nye lokalene.

1991
Statkorn etablerte en fullskala prøvemølle. MA fikk avtalen.
Norsk hvete ble prøvemalt.

Inngikk et samarbeid med Norske Meierier om innpakning med Muslikorn til deres yougurtbeger.