Kronologisk 1800 - 1849

Klikk på lenker for mer informasjon.
Se også kronologisk 1200 - 1699, og kronologisk 1700 - 1799

1800
Et Liigbærerlaug ble opprettet. Valgte embedsmenn var: 1 oldermann, 2 bisuldere og 2 bedemenn. Det var en arbeiderordning som gjorde at medlemmer og medlemmer av deres familie ble båret gratis til graven. 
Det var slik at ikke alle hadde råd til en begravelsesdress. Da var det lauget som sto for bæringen. 



Den engelske kunsteren 
J. W. Edy malte flere 
bilder fra Moss. 
De mest kjente er av 
verket og fossen.





15 gårder i Storgaden fikk tildelt en vannspring. Ikke helt slik vi tenker med vann på kjøkkenet i dag, men mer en tappekran/spring til hver gård. 

1801
Et borgerkorps på 40 mann med offiserer og 8 musikanter ble opprettet.
Avdelinger av Det norske Jægerkorps ble forlagt til Moss i februar-juni.

Momme Peterson startet sin virksomhet i byen. Og skulle med dette bli en av byens stormenn. 
Senere ble firmaet til M. Peterson & Søn.

1803
Det ble satt opp gatebelysning i byen.

1804
Kaptein Henrich Gerner opprettet det første tobakkskarveri i Moss. 
Den lå i Storgaden, som i dag er Henrich Gerners gate. 

Ved privat godgjørenhet ble en arbeidsanstalt opprettet.
Det finnes ikke noe informasjon om denne, men en arbeidsanstalt var gjerne en arbeidsleir for straffedømte.




1805
Anton Vilhelm Scheel ble utnevnt til byfogd i Moss. Han fikk tillatelse til å bytte embede med sin bror, Hans H. Scheel som var byfogd i Fredrikstad. Hans Scheel overtok samme år byfogdemlembedet i Moss (1805-1811).

1806
Grosserer Haagen Christian Bergh ga bort en gård i Storgaten i gave til byen. 
Gården skulle brukes til sykehus. Gården ble senere byttet med en gård på Værlesanden. I dag, Sykehusgata.

1807
Stor bybrann. Store deler av Henrich Gerners gate og opp mot Kongens gate brant ned. 
Til sammen, 34 gårder gikk med og 200 innbyggere ble husløse.  Brannen startet i den nye tobakksfabrikken til kaptein Gerner. 

Torvet ved kirken ble avviklet. Det var blitt store problemer med fyll og uroligheter. Kirketorvet hadde vært i bruk fra 1780. 

Den tidligere utlagte vannledningen i Storgaten ble forlenget ut hele gaten.

Hovedbygningen på Melløs gård ble oppført

Gernerbryggen ble oppført og teglverket i værlebukta ble opprettet av Henrich Gerner.

En privat mann opprettet «Høyere Opdragelsesinstitut».

Det første arbeidet med kanalen startet.

1808
En storbrann i Kongensgate la 22 gårder i aske. "Mordstuen" gikk med i denne brannen. Mohrsturgården var kjent fra krigen med svenskene på torvet i 1716. Brannen spredte seg helt opp til "Flemmingskrysset" Brannen i 1808 startet visstnok i det siste huset som brant i 1807 brannen. 

Etter brannen ble det vedtatt å anlegg et nytt torv. Kirketorvet ble avviklet noen år tidligere og det nye torvet var blitt Vincents Buddes plass. Det nye torvet ble "Øvre torv" og ble lagt på plassen foran Basarbygningen som senere ble oppført i 1883. Samtidig ble 2 offentlige vannspring anlagt på det nye torvet.

Et kommunalt herberge ble opprettet i Enggaten (Dronningens gate). Kommunen kjøpte en eiendom av Andreas Chrystie for 3200 riksdaler i 1807. Det hadde tidligere vært Herberge der tilbake til 1700-tallet. Herberget hadde tilnavnet "Klubgården", og senere "Herberggården".  Denne plassen skulle senere bli til Moss Hotel. 

Det ble oppført festningsbatterier på Værlesanden og ved Verket.

Det frivillige Moss Jægerkorps ble opprettet 22. mai.

Prins Christian August hadde hovedkvarter i Moss fra 26. mars til 15. april.

Et saltsyderi ble opprettet for å avhjelpe mangelen på salt under krigen. 
Denne ble nedlagt i 1819. 

Det hersket stor nød i byen og matmangelen var stor dette året.

Gernergården i Henr. Gerners gate ble bygd.

1809
David Chrystie fikk Enggaten regulert. Både i bredde og retning.

1810
Byen fikk sin første høyere skole. Grosserer David Chrystie forærte en gård i Kongens gate.

Prins Christian August av Augustenborg besøkte Moss og ble mottatt med salutt fra Værlens og Verkets batterier med stor jubel fra befolkningen.

Firmaet Henr. Gerner & Søn ble stiftet.

Trær og alleer ble plantet på Melløs.

1811
Moss Bys innbyggere skjenket 19,050 riksdaler til Norges Universitetet.





Gregrers Whinther Wufsberg ble 
utnevnt til byfogd for Moss (1811-1830).









1812
Byen fikk kongelig privilegium til å holde Gjestgiveri og Herbergerhus (Senere Moss Hotell.)

Den høyere skole i Kongens gate ble solgt, og en ny gård for skolen ble kjøpt i Fleischers gate (senere Moss Meieri og Handelslag). Sognepresten fikk bolig i 1. etasje av huset.

En ny vannledning ble lagt nedover hele Storgaten. Vannet ble pumpet fra Karpe dam.

Arbeidet med kanalgraving ble påbegynt. Ble stoppet i 1814 på grunn av krigen.

Tomter i Enggaten ble utparsellert.

På grunn av kornmangel var prisen på en tønne rug 100 riksdaler.

Magnus Tyrholm opprettet en tre-etasjers tobakksfabrikk ved hjørnet av Prins Christians Torv og Kongens gate. 

1813
Prins Christian Frederik besøkte Moss.

Ulsteensgården (Dronningensgt. 12) ble oppført.

Nok et uår på korn - prisen for en tønne rug var så mye som 550-600 riksdaler.

På grunn av krig stoppet arbeidet med kanalgravingen. 

1814
Etter en avstemming i Moss kirke ble byfogd Gregers Winther Wulfsberg valgt som
representant til riksforsamlingen på Eidsvold den 25. februar

Den 14. august undertegnet Christian Frederik konvensjonsavtalen i kontorene til Moss Jernværk. 
Gården er i dag kjent som "konvensjonsgården". 

1815
Den kjørende post fra Christiania ble ranet i Mosseskogen. Les hele historien her.

1816
Et leseselskap ble opprettet. De eide et bibliotek med 1850 bind.

Kronprins Carl Johan og prins Oscar besøkte Moss. 
I anledningen ble en æresport oppsatt og det ble saluttert med krutt for 230 riksdaler.

Den høyere skole flyttet fra Fleischersgate til Spindhusgården i Storgaten 16.

1817
Fredrikstadbøkeren Brede Nord ble grepet for postrøveriet i Mosseskogen. 
Etter tilståelse ble han henrettet i Mosseskogen. Ca. der det heter "retterstedet" i dag. 

Vannledningen igjennom Storgaten ble utvidet til ennå 60 spring.

"Kong Carl" i Henrich Gerners gate 7 ble oppført av David Chrystie.

Jægerkorpset ble oppløst.

Byen gikk inn i en økonomisk nedgang. Og flere byens forretninger resulterte etterhvert i flere store konkurser.

Postkontoret flyttet fra Storgaten 34 til Nyquistgården i Fleischersgate.

1818
En fast skysstasjon ble opprettet i Moss. 
Tidligere måtte reisende hente skyss fra Dilling skysskifte.

Magnus Tyrholm stiftet musikkforeningen «Polyhymnias».

Tobakksindustrien blomstret. Moss by alene sysselsatte 60 arbeidere og hadde en produksjon på 
35 tonn med røyke- og skråtobakk. Nederland var en av de aller største kundene.

1819
Hans Sommerfeldt ble utnevnt til sorenskriver (1819-1830).

1820
Kong Carl Johan og prins Oscar besøkte Moss.

1821
Kong Carl Johan passerte Moss 2 ganger. 
Han forærte Borgerkorpset en ny fane, som ble overlevert 26. juli.

1822
Kong Carl Johan besøkte igjen Moss.

Det ble gitt penger til oppføring av et hospital. En gave fra Kong Carl Johan.
Hospitalet ble først lagt til sykehuset og fikk navnet "Carl Johans Hospital".

1824
Kronprins Oscar med gemalinne besøkte Moss.

1825
En brannvakt ble oppført på Bjerget og en brannkanon anskaffet. 

Kong Carl Johan med dronning Desideria besøkte Moss 2 ganger.

1826
Moss Sparebank ble opprettet.

Dette året hadde en meget varm sommer. Opp til 40 varmegrader.

1827
Kong Carl Johan besøkte Moss.

Postbefordring med dampskip begynte.

1828
En syskole for piker ble opprettet.

Gernerbryggen ved Værlen sto ferdig.

Heyerdalsgården i Dronningensgt. 10 ble bygd. Senere Frisenfeldtgarden.

Kong Carl Johan besøkte Moss 2 ganger dette året.

Konsumptionsskatten opphevet. De tidligere betjentene gikk over til tollvesenet.
Kontorene deres ble gjort om til tollvaktstuer.

1829
Lillebro over Fossens søndre løp ble renovert og ombygd i stein. 

Nytt bykart ble tegnet.

1830
Tollvakthuset ved Jernverket leide lokale i Kongens gate.  

Postkontoret flyttet til Storgaten 26 (Haffnergarden).

Det ble kjøpt en gård i Fleichers gate hvor Carl Johans Hospital flyttet inn.

Tollboden som hadde hatt sine kontorer på Jernværkets grunn siden 1704, flyttet til gamle
Storgaden, som i dag er Henrich Gerners gate.

1831
David Vogt ble utnevnt til byfogd i Moss (1831-1861)

Uldrich Friderich Barth ble utnevnt til sorenskriver (1831-1855).

Gregers Winther Wulfsberg ble utnevnt til amtmann (1831-184).

1832
Kong Carl besøkte Moss. En æresport ble reist ved innkjørselen til byen.

Byen hadde 160 stemmeberettigede innbyggere i 1832.

1833
Ny kirkegård ved Høyenhald ble offisielt innviet.

Byens sprøytehus, som tidligere lå i Gudes gate, ble flyttet til Kirkeparken. 
Huset ble revet i 1890 årene.

Den borgerlige realskole ble omorganisert.

Byen hadde 14 brennevinsbrennerier 

36 personer døde under en koleraepidemi i årets 3 siste måneder.

Et boktrykkeri ble anlagt.

Byens første avis «Brevduen» ble opprettet. 

1833 hadde en kald vinter og isen i fjorden var kjørenes til 3. april.

Postkontoret flyttet til Fleichersgate 4.

Kronprins Oscar besøkte Moss. 
I anledningen ble det holdt borgermiddag med 14 forskjellige retter.

1834
Den første beskrivelse av Moss i trykt form ble utgitt av byfogd David Vogt.
"Beskrivelse av kjøbestaden Moss"

50 personer døde under en kolerapidemi.

Malermester Zelander tegnet opp et nytt bykart.

1835
Moss Badeindretning, ble opprettet som den første i landet.

Den kjente maleren, Peter Frederik Wergmann malte et bilde av Moss, sett fra Rosnes.

1836
Værlegaten ble opparbeidet. Før den tid ble gaten betegnet som en "Kugate".

1837
Storebro ble oppgradert og bygget i stein.

Byfoged Vogt ga en tomt i Enggaten til byen for oppføring av en realskolebygning.

Byens første ordfører var Christian Heyerdahl Bassøe.

Til Moss Herreds Jeløy herred) første ordfører ble valgt Jonas Anthon Hielm.

1838
Det var en lang og streng vinter. Man kunne kjøre over isen til Horten, helt til 3. april.

Et almuebibliotek ble opprettet.

Kong Carl Johan besøkte Moss. Denne gangen med et følge på 81 personer.

Ole Bull ga sin første konsert i Moss. Han kom tilbake i 1849 og 1866. 

Underholdingsbladet «Badegjesten» ble utgitt på badeinnretningen. 
Et programblad for alt som skjedde der. 

Et ølbryggeri ble anlagt av Mathias Gude. Mange å senere skulle dette bli Moss Bryggeri.

Dronningens gate 1, "Andersen & Bang" ble oppført. Den ble oppført av Louis Reinsch.

Det første fylkesting for Østfold ble holdt i Moss.

1839
Den nye bygning til Realskolens i Enggaten ble innviet. (Kirkeparken videregående)
I skolegården ble oppført «entremaskiner» med stenger og tau for gymnastikk.

Avisen "Tilskueren" begynte med faste utgivelser.

Peter Andreas Herføll opprettet forretning i "Spinnhusgården" i Storgaten 34.
Tidligere var han medeier i Moss Preserving. 

Som ny ordfører i Moss ble valgt Hans Chrystie (1839 - 1840).

1840
Et asyl, hvor barn i alderen 3-7 år kunne leke, strikke osv., ble opprettet i førte etasje på Spinnhusgården i Storgaten. Asylet ble bekostet av befolkningen og fungerte som en barnehage. Huset brant senere ned og asylet ble først flyttet til Farver Smaalands gård, som også brant ned før asylet endte opp i Vogts gate 22.

Det var nok en slik
gapestokk i Moss.

Byens gapestokk, som var plassert utenfor kirken ble brukt for siste gang. Den 11. oktober måtte Ole Larsen stå i gapestokken. Han hadde lovet seg bort som gårdsgutt da han var 23 år. Men da tiden for arbeid kom, valgte Ole en jobb hos en annen bonde i stedet. Dette likte den første bonden dårlig, og Ole ble anmeldt. Straffen ble en dag i gapestokken. Flere av byens borgere synes lite om denne måten straff og flere puttet penger i lommene til Ole. Enden på historien er at den første bonden ble plaget så mye av folket at han til slutt tok med seg familien og reiste til Amerika. Det sier i alle fall historien.







Bygrensene utvides. Radet, Værlesanden og Krogsvold ble innlemmet i byen.

En avholdsforening ble stiftet, Moss Afholdsforening. De begynte med 12 medlemmer. 5 år senere var det 231 medlemmer. De neste årene fortsatte antallet medlemmer å øke. Møtene ble avhold i almueskolens lokaler.

1841
Den nye skolebygningen for allmueskolen ved kirketorvet sto ferdig og ble tatt i bruk.

En fortegnelse over byens 440 matrikulerte eiendommer ble satt opp.

Ordfører i Moss. Christian Heyerdahl Bassøe.

Ordfører på Jeløy. Niels Pedersen Berg.

1842
Flere vektere i byen. 6 til sammen. De vandret i gatene og holdt orden.

2 større pakkboder som sto i Gudes gate ble revet og solgt til Hamburg.

Nytt tollflagg. Moss hilste det nye flagg med salutt, musikk og taler på Tollbodbryggen.

17. mai brøt det ut opptøyer. I protest mot alle svenskene som var kommet til byen. De tok jobbene fra byborgerne. Borgerkorpset måtte alarmeres for å holde orden igjen.

Mosseelven ble utvidet ved Vrengen.

Ordfører i Moss. Peter Christian Peterson.

Peter Herføll kjøpte Dronningens gate 1. Og åpnet forretning der. 
Senere overtok svigersønnen H. A. Reinert som til slutt solgte vider til det som skulle bli det mer kjente "Andersen & Bang". 

1843
Moss Sparebank ble gjenopprettet efter å ha uten virksomheten i 4 år.

Lang og kald vinter. Skipsfarten i sundet  begynte ikke før 22. april.

Avisen "Brevduen" la ned sin virksomhet.

En ukentlig diligence for pakkepost og passasjerer til Christiania ble opprettet.

Ordfører i Moss. Cristopher Heyerdahl Bassøe.

1844
En æresfane ble laget av byens håndtverkere i takknemlighet til kong Oscar I.

Ordførere i Moss. Tollkasserer Anton Henrik Scheel. (1. 10 - 30. juni) og 
Christian Heyerdahl. Bassøe (1. juli-31. desember).

1845
Et nytt bykart ble tegnet.

En flaggstang ble reist utenfor kirken. Et nytt og eget byflagg ble heist til topps.

Det første 17. mai-toget i Moss ble arrangert.

Det gamle "Moss Landesogns skolehus" fra ca 1800 på Værlesanden, ble solgt.

Ordfører i Moss. Prokurator L. O. Grundt.

Ordfører på Jeløy. Halvor Næss.

1846
Kong Oscar I og arveprinsen August besøkte Moss. 
Det var festmiddag og fakkeltog i anledningen, og håndtverkernes æresfane ble presentert for kongen.

En telling viste at Moss hadde 3753 innbyggere og 734 kuer.

1847
Formannskap og byfogd at l7. mai ble et arrangement som ble holdt ved å gi bidrag til nødlidende.

Kambo Kalkverk ble opprettet.

En reguleringskommisjon ble opprettet. 
Det ble utarbeidet en plan for byens fremtidige regulering og bebyggelse.

Kjemiske fyrstikker kom i handelen. 

Kirkens sangkor ble opprettet.

H. M. Enkedronning Desifleria besøkte Moss. Hun hadde med seg sin egen seng.
Det ble stilt 49 hester til disposisjon for skyssen videre fra Moss.

Ordfører på Jeløy. Forvalter Ignatius Wankel.

Christian Birch-Reichenwald ble utnevnt til amtmann med bopel i Moss (1847-1855).

1848
Krosser gård byttet navn til Bellevue.

Det gamle sykehuset ved Kanalen ble revet, og nytt sykehus ble bygget på samme sted.
Det "nye" huset står ennå.

Ordfører i Moss. Fredrik Julius Holst.

1849
En håndtverkerforening ble stiftet den 11. februar.

Ved Marcus Thranes nærvær ble en Moss Jern- og metallarbeiderforening stiftet.

Den gamle kirkegården ved kirken ble besluttet nedlagt.

Ole Bull hadde konsert i Moss.

H. Schianders Eft. ble stiftet.

Ny diligencerute. Christiania - Fredrikshald med stopp i Moss.

Desideria som var blitt enkedronning besøkte Moss.

Ulv var et stort problem utenfor bygrensen.

Ordfører i Moss. ble valgt C. Johannes Prydz.

Ordfører på Jeløy. Hans Chrystie



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar