Kronologisk 1700 - 1799


Forfattet av Arve Tomt Gundersen for Mossehistorien

Klikk på de fargede ordene for mer informasjon rundt navn, steder og hendelser.
Se også kronologisk 1200 - 1699 og kronologisk 1800 - 1849.

1704
Ernst Ulrich Dose, som var overkammersekretær i København, startet det som skulle bli Moss Jernverk. Jernverket skulle i hovedsak produsere våpenmateriell. Området han kjøpte het den gang Nordbakke. Den forrige eieren var Hans Rosenkreutz. Jernverket ble den aller første storfabrikken i Moss. Eller Moss er kanskje ikke helt riktig. Den gangen lå nemlig nordsiden av fossen under Jeløy herred. Dose kjøpte samtidig flere gårder på Jeløy. Blant annet; Rosnes, Helgerød, Grimsrød og Skipping. Det gjorde han fordi det var gårdene/gårdeierne som eide rettighetene i fossen. Med gårdskjøpene sikret han retten til 9 sager og 2 kverner i elva. Dose døde allerede i 1706.
Anbefaler å lese Strandsitteren spesial fra 2014 om Jernverket.

Kong Frederik IV var på besøk i Moss 2 ganger dette året. Han inspiserte produksjonen på jernverket.  kongen diskuterte ivrig graving av en kanal over Værlesanden. Det skulle gå noen generasjoner før en kanal ble realitet.  

1716
26. mars. Krig i Moss.  Norske og svenske soldater braket sammen i mossegatene. 
Svenskene led nederlag og måtte til slutt overgi seg. 300 svensker ble tatt til fange.

Krigen var allikevel ikke over, og den 23. april var et nytt slag i gang. Denne gangen på bytorget som den gangen lå ca der Torvgården ligger i dag. (Vincents Buddes Plass). Denne gangen var det general Vincents Budde med sine 1500 menn som angrep. Svenskene hadde okkupert sentrum, og hadde 1000 soldater. Hundre mann døde og flere hundre ble tatt til fange. Les hele historien her.




1719
Kong Frederik IV og kronprinsen var nok en gang på besøk i Moss. Trolig på jernverket denne gangen også. 15 viktige borgere fra ladestedet møtte opp og anmodet kongen om at stedet måtte få egen øvrighet eller byfogd. Noe kongen tok med seg til ettertanke. De seilte med Tordenskjold og skipet "Ebenetzer" videre til Christiania.

1720
10. august var det avgjort. Ladestedet Moss fikk egen byfogd. Christopher Eichorn ble utnevnt som første byfogd. Han var nok ment som en stand-in, for samme år ble Christian Schiøth utnevnt til byfogd. Han satt frem til 1749. Når et område/ladested ble tildelt en byfogd var det som oftest påfølgene bystatus. Selv om et sted fikk bystatus var de ikke garantert handelssted. I dette tilfelle ble Moss en by, men det skulle gå ennå lenger før de ble et selvstendig handelssted. I mellomtiden gikk inntektene til Fredrikstad. Moss var underlagt Fredrikstad magistrat frem til 1775. 

1723
Et residerende kapellani for byen ble opprettet. Altså et kirkelig embete. Moss fikk egen prest. Det var Frantz Michaelsen Vogel fra Tønsberg. Han måtte ha bopæl i Moss. Sognepresten, Christian Grave var delt på Moss og Rygge. 

Grimsrød gård fungerte som postgård og var ennå krongods som den hadde vært i ca. 200 år. En postgård var plassert i passelig avstand på faste ruter. For Grimsrød var det ferden over fjorden og inn til Kristiania. Postgården hadde til ansvar å ta i mot, sortere og viderebringe post. De måtte stille med postryttet og postvogn.




1726 (Mulig 1724)
Den første almueskolen ble opprettet i byen. En almueskole var en kommunal barneskole. Den gikk også under navnet "fattigskole" i en periode hvor det var mest vanlig med private skoler. Skolen ble finansiert av fattigkassen, veldedige gaver og inntekter fra kriminelle bøter. 

Den skotskættede Andrew Chystie slo seg ned i Moss. Tok navnet Andreas og ble en av byens grunnleggere. 

1727
Grensene i kjøpestaden Moss ble fastlagt for første gang. 

1731
103 skip med trelast gikk fra Moss til Danmark og England dette året.

1733
Ved kgl. reskript av 26. januar fikk byen omsider fortollingsfrihet som andre kjøpsteder. Moss fikk endelig kjøpestadsrettigheter.

Kong Christian VI med dronning passerte Moss og reiste over Tronvik til vestsiden av fjorden. Et nyopprettet borgerkorps løsnet salver da kongen passerte. Kongen forærte byen 300 Rdl. til fattige skolebarns opplæring.

1736


Det første apotek i Moss ble opprettet.
"Elephantaphoteket". 
Og ble med dette en av landets 
første apotek. 






1740
Byens første maltgjøreri ble opprettet av Andreas Chrystie.

1741
En klesesfabrikk ble opprettet på gården Fuglevik. Gården lå på Jeløy og fikk kongelig privilegium til å drive fabrikken. Fabrikken ble drevet av David Schiøth.

1748
Byens "borgervæpning" fikk sin egen fane. Det vil si, byens borgervern.

1749
Kong Frederik V besøkte Moss.

Thomas Coegius ble utnevnt til byfogd i Moss (1749-1762).

1753
Et mord på åpen gate oppskaket byen. 
Morderen ble dømt til å knipes med glødense tenger, få en hånd avhugget og tilslutt bli halshugget. Overtro var en viktig del i de gamle dager, og det ryktes at kniven som ble brukt til mordet, lenge nøt anseelse som helbredelsesmiddel mot ulumske utvekster på kroppen.

Morderen var Jan Hansen, partneren til Niels Thaulow som ble myrdet. De hadde hatt en lengre krangel og Thaulow hadde bestemt seg for å avslutte partnerskapet. I stedet ønsket han et kompaniskap med David Chrystie. 

Jan Hansen ble henretter i Fredrikstad. 

1756
Torderøds nåværende hovedbygning ble antagelig bygget dette året.

1758
Norske tropper ble skipet inn til Moss for å forsvare Holstens grenser under 7 års-krigen.

1760
Konsumptionsskatt (statsskatt på varer som kom til byen) ble innført i Moss, og ellers i andre byer.

1762
Moss Jernverk leverte 86 kanoner og 50,000 kuler til flåten.

Jacob Pram ble utnevnt til byfogd for Moss (1762-1778).

En brann brøt ut i Møller Thomas Wibes hus den 9. januar. 

I 1762 ble det sagt at byen bare hadde 801 innbyggere over 12 år og 33 av innbyggerne var
så fattige at de ikke kunne betale skatt. 


1767
Antagelig, ca. som dette.


Et brannkorps ble opprettet. Det vil si. En gjeng med frivillige som hadde ansvaret for en "brannvogn". Altså ikke som dagens brannbiler, men en liten kjerrevogn, gjerne med en pumpe på.






1771
Storebro over Fossen ble oppført på nytt. Storebro kommer av at det flere flere broer nedover elven. 
Like nedenfor Storebro lå Lillebro. Da snakker vi ennå om en bro bygd på planker. Steinbroen kom ikke før 1837.

1772
Det residerende kapellani for Moss ble nedlagt.

På grunn av personskatten var det for første gang en oppføring av manntallet i Moss. 
Ettersom det gjerne var de rike som ble talt opp var det ikke et reellt innbyggerantall. 

1774
En ny kirke skulle bygges. Tomt til den nye kirke ble innkjøpt av kirkekassen. Tomten var ca der dagen kirke står. 
Den gamle kirken sto der paviljongen er i dag. 

1775
Moss fikk egen magistrat ved kgl. reskript av 23. mars. Tøger Christian Fleicher. Han satt frem til 1793. 
Frem til 1775 var Moss under Fredrikstad magistrat. 

1776
Bernt og Jess Anker kjøpte Moss Jernverk. De overtok straks driften.


Jernverket














1778
Det ble forbud mot at dyr skulle vandre alene rundt i gatene. 
Før dette var det ikke uvanlig at høner, griser, kuer og geit gikk der de selv ønsket.


Konvensjonsgården


"Konvensjonsgården" sto ferdig bygget og ble tatt i bruk som bolig og kontor av brødrene Anker. Store og flotte fester ble avholdt der. Egen ballsal. 

Jens Henrik Debes ble utnevnt til byogd for Moss (1778-1793).

Byen besto av 196 gårder i 1776, hvor kun 2 av dem var oppført i mur.




1779
Den gamle kirken fra 1609 var nedslitt og ødelagt. Det ble avgjort at denne skulle rives. Tømmeret ble solgt til bortrydding for 152 riksdaler. Hva tømmeret siden ble brukt til vites ikke. En ny kirke ble oppført 100 meter litt øst for den gamle kirken. Omtrent der dagens kirke er oppført. Det var en korskirke laget i tømmer. Kirken sto frem til 1858 og brant ned i en av de mange store bybrannene i Moss. I 1861 ble dagens kirke oppført i mur. Byens nye kirke ble innviet 5. desember.

Det ble gjort en befaring på området mellom Kirkegaten, Storgaten, Gudes gate og Dronningens gate. Området ble betegnet som en sumpig slette hvor det ikke kunne bygges på.

1780
Kirketomta gikk helt opp til Fleishers gate. Kommunen kjøpte dette året en del av eiendommen til Kirken og opprettet en torvplass mellom kirken og Fleishers gate. Et årlig marked ble holdt på "kirketorvet" fra dette året.

1782
En mossing ble dømt for 3. gangs tyveri. En øks var stålet denne gangen. Straffen var å  "miste sin hud" ved Kagen og arbeide i jern i nærmeste festning på livstid. Han ble dermed flådd et sted på kroppen mens han var lenket til en stokk. 
Etter dette måtte han i abeidstjeneste resten av livet. Straffen mot kriminalitet var hard. 

1785
Tollstedet Moss fikk egne distriktsgrenser fastlagt.

1786
Fra boken "Moss bymerke"


Byen fikk sitt eget segl. Det var et bilde av kirketårnet omkranset av fugler. 

Et nytt kart over Moss ble tegnet (det eldste er fra 1740-arene).

En kommunal jordmor ble ansatt i byen.







1787
Det første brennevinsbrenneri i byen ble anlagt. Dette ble straks en suksess og det tok ikke lang tid før flere brennerier poppet opp. Så mange, at i 1851 var det en årsproduksjon på 2,4 millioner potter.

1788
30 soldater med 1 offiser fra Det norske Jaegerkorps opprettet et standkvarter i Moss. Kvarteret var aktivt frem til 1796.

Kronprins Frederik var flere ganger i Moss.

1789
På grunn av urolige tider og tidligere erfaring ble det opprettet bommer ved alle innkjørsler til byen. 
Øverst i Kongens gate var det satt opp en palisade. 

En av bygårdene ble kjøpt av kommunen og opprettet som fattigstue. 

1790
Byen fikk sin egen sogneprest. Tidligere var sognepresten delt mellom Moss og Rygge.

Kommunen kjøpte en gård i Storgaten som ble gjort om til et skolelokale.

1791
Et klubbselskap ble dannet. En klubb for de rike og de med embetsroller. 
Senere byttet klubben navn til "Moss Klub- og Balselskap" i 1867. 

Den første norske Østindiefarer ble sendt ut fra Moss Jernværk.

1793
Magistratens og byfogdens embetsroller ble slått sammen.

Den danske maleren Christian August Lorentzen malte et bilde av Moss. 




Conrad Brandt ble utnevnt til byfogd for Moss (1794-1805).

0. Hjorth ble utnevnt til sorenskriver (1793-1819).

1795
En vannledning ble gravd ned i Postmestergaten (Gudes gate).

Storgaten 20 (konsul H. B. Petersens gård) ble oppført.

1796
12 Riksdaler ble bevilget til byens 2 tamburer for deres «Umage ved offentlige Bekjentgjørelser». 
Det norske Jægerkorps, som hadde garnison fra 1788, ble flyttet til Christiania.

For å hindre oversvømmelse i Vansjø ble Mosse-elven renset opp ved «Vrengen».

1797
Et interessentskap ble stiftet og anla en brygge ved Værlen.

En «eksaminert» lege bosatte seg for første gang i Moss og ble av byen ansatt som «fattiglege». 
Han hadde ikke fast kontor, men reiste på hjembesøk.

1799
Endel av byens gater ble steinsatt med brostein.

Byens første rådhus ble oppført.