Forfattet av Arve Tomt Gundersen for Mossehistorien.
Helt i starten
 |
| Slik kan det ha sett ut om man skulle over fjorden.Foto:Digitalt Museum |
Vi vet med sikkerhet at det var forbindelse allerede på 1500-tallet. I 1582 skrev Biskop Jens Nilssøn i sine notater om en ferd fra Tronvik til Horten. Ferden gikk med en stor robåt, og han skrev at dette var en vanlig form for skyss over fjorden. Han beskrev to brygger. Den ene ved Tronvik og den andre ved Gullholmsundet. Den sistnevnte var antagelig en "nødhavn", da det gjerne er roligere farvann mellom Gullholmen og Jeløy. Selv Tordenskjold beskriver en landsetting ved en av disse. På Hortensiden var det storgården "Horten" som hadde fergerettighetene. Et område som i dag er mer kjent som Karl Johans Vern (Nordre og søndre Søebod). I gamle dager brukte de navn som Trons vik og Tronvika kan vi lese, og det var kun de offisielle fergemennene som hadde lov, innen en norsk mil å frakte passasjerer over fjorden. Som regel var fergemennene bondesønner. Som takk for fergetjenesten slapp de militærtjeneste og skatter/forpliktelser. Ettersom de var bondesønner, var de gjerne opptatt på gården og hadde derfor muligheten til å betale andre til å utføre tjenesten for dem. Det skulle til en hver tid alltid være 4 fergemenn.
Den alminnelige landskommisjonen av 1661
"Udi et Kirkesogn kaldes Baare ligger et Færgested 2 smaa Mile fra Tunsberg, som heder Hortten, over samme Færgested skal alle Krigsfolk baade til Hest og Fods skibes, som vil til det østre Land ved Maas saavelsom alle andre reisende." Baare=Borre, Maas=Moss.
Kong Jacob II av Skottland er nevnt som en av passasjerene i 1589. Dette forteller at også de kongelige valgte sjøveien fremfor den lange turen rundt fjorden.
I 1712 sendte Kong Frederik IV et offisielt brev, med en befaling til lensmannen i Borre om å bygge en ferge som kunne ta minst 16 hester og 50 mann. Denne skulle brukes spesielt under krigsår. Fergen ble visstnok tatt i bruk allerede samme år.
Fra 1752 finner vi dokumenter om en ferge med plass til 6 hester + betjening/båtfolk. I tillegg skulle det opprettes en mindre båt med plass til 12 personer. Horten fikk kongelig privilegium. Det betyr at det var de som "eide" fergeruten. Og i 1784 kan vi lese at det kostet 40 skilling (ca. kr 1.33) samlet pr. båttur. (12 personer). Det var egen vintertakst på 60 skilling. En pris man måtte betale enten det var 2 eller 12 passasjerer.
Utdrag "Fra småbylivet i Moss - J.H. Vogt"
"Der skulde dessuten holdes en "mellembåt" som skulde rumme 12 passasjerer samt båtfolkene, og en kagg eller mlndre båt for én eller to reisende. I en kongelig resolution av 1817 heter det at "Gjaestgiver Hans Jensen, Eier af GaardenTronvig paa Gjeløen ved Moss, tilstaaes Bevilling til at besørge Oversaetningen fra bemeldte Gaard Tronvig til Horten i Jarlsberg Grevskab."
Betallngen skulde foregå. således:
A. Fra Paaske til Mlkkelsdag: 1) for Faergen 1 Spd. 24 Sk. (ca. kr. 4.80), 2) for den store Baad 60 Sk. (ca.2 kr.), 3) for den lille Baad 48 Sk. (ca. kr. 1.50).
B. Fra Mikkelsdag til Paaske: 1) for Faergen 1 Spd. 96 Sk., 2) for den store Baad 90 Sk., 3) for den lille Baad 72 Sk.
Det er derhos bestemt, at den Relsende, som forud har til en vis Tid bestilt Faerge eller Baad til Oversaetning, og ikke til den bestemte Tid indfinder sig, skal for hver Time han over een Time opholder Faergefolkene, paalaegges at betale 12 Sk. for hver Mand, som til Oversferdningen udfordres, og at Faergefolkene, hvis han ikke lnden 5 Timer indfinder sig for at oversaettes, maae vaere berettigede til at forlade Faergestedet og beglve sig hjem, Baatfolket kan naegte at oversaette ham, indtil han har erlagt den forfaldne Godtgjølrelse for Faergefolkenes forgjaeves Sammenkaldelse og Venten.»
 |
| Det kan godt være at det gamle pensjonatet på Tronvik tidligere var gjestgiveriet til Hans Jensen. |
I 1803, kostet det 3 kroner for reisen over fjorden og i 1817 overtok Hans Jensen på Tronvik fergeretten. Hans Jensen hadde også et gjestgiveri på Tronvik. En tur over fjorden kostet da 1 spesidaler og 24 skilling. Det tilsvarer ca 5 kroner etter dagens kurs. Prisene varierte noe etter årstider og helligdager i løpet av året. Han måtte i følge avtalen holde gjestgiveriet tilgjengelig for reisende med behov for å spise og sove. Han måtte også huse soldater ved krigsår.
Dette ble etterhvert en svært viktig reisevei, spesielt i krigsårene. Noe som også gikk utover de lokale bøndene i området. Soldatene forsynte seg gjerne med det de fant i påvente av overfarten over fjorden. Bøndene var således pålagt å gi hestene mat og soldatene losji.
På det meste var det ca 4 båter i drift. To store og noen mindre. I tillegg var det reserverebåter. Det er jo litt vanskelig å se for seg valfarten over Jeløy, men skulle samtidig tro at det var en spennende tid å følge med på de reisende. Skal nok heller ikke se bort i fra at bøndene tjente noen skillinger for småsalg til de reisende. Så kan man lure på hvor veien gikk på denne tiden. Skal jeg gjette vil jeg tenke at det var to reiseveier. Den ene langs vannet, forbi Framnes og Reier, så over til Tronvik. Skal heller ikke se bort i fra at det gikk en vei igjennom det som tidligere var Tronvikskogen, forbi Bergersborg og over Hoppern og ned en tidlig utgave av "Helgerødgaten". Men da snakker vi om en tid lenge før 1800.
 |
| David Chystie den yngre |
Den gamle Chrystiefamilien eide det meste av området fra kanalen og helt ut på Tronvik på 17-1800 tallet. Og rundt 1830 var det konsul David Chrystie den yngre som eide Tronvik og ledet fergetrafikken over fjorden. En forretning han antagelig ikke satte høyest på prioriteringslista. Han bodde selv på Reier i denne perioden. Dette var en periode hvor dampskipene begynte å seile rundt i fjorden. Så det er ikke sikkert at fergevirsomheten var spesielt lønnsom heller. David Chrystie sa opp bevilgningen til fergedriften i 1855.
Dermed måtte Moss kommune ta ansvar for den statelige pålagte postgangen over fjorden. Rundt 1854-57 bestemte Moss byråd at fergestedet heller burde flyttes nærmere sentrum. Et nytt fergested ble foreslått på Melløsbrygga inne i Værlebukta. Først i 1857 sto en ny landgangsbrygge ved Melløsbrygga ferdig bygget. Fergedriften ved Tronvik ble helt avviklet i 1865.
Den 25. februar 1854 skjedde en ulykke. En ferge som hadde satt ut i fra Værlen kantret og sank like utenfor Bastøy. To passasjerer og to fergefolk druknet. Moss Tilskuer skrev i sin avis: Hortenes Færge, der afgik fra Værlen iforgaars Eftermiddag, er i Nærheden af Bastø sunket i en Byge fra W.N.W., hvorved begge Færgefolkene og de tvende Passagerer fristede den haarde Skjæbne at blive offer for det kolde Element"
Med den nye fergeplassen ble det satt opp faste ruter mellom Moss - Horten. Det var allikevel ingen faste ferger. I stedet ble avtaler gitt til båteiere som tok med passasjerer over fjorden. Det var forhåndsbestemte takster slik at det ikke skulle være noen konkurranse. Smaalenene amt og Moss kommune spleiset på utgiftene til bryggen. Postdepartementet bidro også med en sum for frakt av post. Slik fungerte det i noen få år før båteierne begynte å si opp avtalene. Amtformanskapet valgte til slutt å legge ned den offentlige fergeinnretningen ved enstemmig valg. Hovedårsaken til dette var dampskipenes ankomst og at fergeformen ble avlegs. Innretningen med ro- og seilbåter ble helt nedlagt i 1874.
Dampskipene kommer
 |
| "Bjørn Farmand" |
Selv om dette høres praktisk og idyllisk ut, så var det nok lagt derfra. De første båtene var ikke laget for passasjerer og var i hovedsak fraktbåter. Det var ikke en salong som vi er vant med i dag og det var i hovedsak en enkel trapp ned i et åpent rom. Her var det om å gjøre å holde balansen blant andre passasjerer som kaffesekker, såpekasser, dyr og annen frakt. I de neste årene var det flere rutebåter i Oslofjorden som hadde stopp i Moss. Blant annet dampskipene "Bjørn Farmand", "D/S Swan" og "D/S Ariel". (Les mer om disse lenger ned i artikkelen)
 |
| "D/S Horten" |
En historie fra "D/S Horten" i 1879.
Båten hadde kahytt for førsteklasses passasjerer akterut. Forut var båten helt åpen, og her skulle annenklasses passasjerer oppholde seg. På denne turen høljet regnet ned og sjøen sto i et eneste rokk. Vi var ikke kommet langt utpå før man måtte rigge opp stormseil. Våt som en katt kom jeg i land i Horten efter å ha stått i vann til knes den siste delen av turen.
Med jernbanen som åpnet i 1879 på Østfoldsiden fikk fjordforbindelsen en ny betydning. Jernbanen i Vestfold åpnet ikke før i 1881. Dermed var det enklere for Vestfoldingene å ta ferge til Moss og tog derfra til Kristiania. I 1882 kom spørsmålet om opprettelse av en fast dampskipsforbindelse over fjorden til Moss formannskap. Det var ikke uvillighet, men for at dette skulle bli en realitet stilte formannskapets en forutsetning om at jernbanen måtte stå for driften av fergen. Hverken Smaalenenebanens direksjon, Indredepartementet eller trafikkdirektøren synes noe spesielt om dette forslaget. Prosjektet ble skrinlagt.
"Hjuldamperen" Moss
På slutten av 1854 gikk flere borgere i Moss sammen for å drøfte mulighetene om at Moss skulle få sin eget damskipsferge. Den skulle seile rundt i fjorden, men i hovedsak til Kristiania. Noen av argumentene for dette var at Moss var litt isolert fra omverdenen.
Det ble enstemmig vedtatt, og et nytt rederi, "Moss Steamer Boat Co", ble stiftet av Peter Andreas Herføll, Henrik Schiander, Fredrik J. Holst og Hans Blom. Det var det ingen norske verft som kunne ta en slik bestilling, og hjuldamperen "Moss" ble bestilt fra firmaet Caird & Co, Greenlock, Glasgow i Skottland. Hun ble satt i rute den 27. november 1855.
Båten kom til Norge etter en 40 timer lang tur over Nordsjøen. Aller først var allikevel "Moss" innom Son. Antagelig fordi kapteinen var fra Son og ønsket å vise frem båten før den la til kai i Moss. Kaia var full av nysgjerrige tilskuere som helt sikkert ikke ble skuffet av hva de fikk se. Den "kløvet vandet med vældig fart", ble det sagt. Hjuldamperen var til nå det raskeste skip i fjorden. Så rask at "Moss" ble kjent over hele Norge for sin
 |
| "Moss" ligger til kai. |
"Moss" gikk i fast rute mellom Moss, Son, Drøbak, Hvitsten og Horten. Hun hadde avganger hver mandag, onsdag og fredag klokken 8.30 fra Moss. Senere ble ruten utvidet med Tønsberg og Kristiania. "Moss" Overnattet i Kristiania og hadde fast avreise klokken 9.00 dagen etter. Ruten ble så utvidet nok en gang med lørdags- og søndagsturer. Denne gangen i ruten Kristiania - Kristiansand.
Slike båter ble raskt populære og ved ankomst og avgang stimlet folk til på bryggene for å få med seg siste sladder og se etter kjente. "Moss" la til ved dampskipskaia utenfor Tollboden. Det ble skrevet passasjerlister og de ble gjerne trykket i avisene. Om en kjent person var med, fikk de gjerne spalteplass i lokalavisene.
Selv om båten gikk så raskt at folk var redde for å falle av, var den nok ikke like rask og behagelig i bratt sjø. Båten stakk ikke mer enn 4 fot ned i vannet. Tilbakemeldinger fra de lengre reisene var mye sjøsyke og saktegående fart. Det som gjorde "Moss" litt annerledes enn andre dampbåter, var at den var mer avlang, flatere og hadde to vanndrevne hjul. Et på hver side midt på skroget. Skorsteinen var plassert i front og bak av kahytten. Den hadde i tillegg for- og bakmast som var seilrigget i tilfelle motorhavari.
 |
| Hjuldamperen Moss. Foto: Digitalt museum |
Ved jomfruturen til Kristiania var flere prominente personer med. Blant annet Christian Basøe og Henrik Schiander. Kaptein på "Moss" var H. Kjelsen i perioden 1855-59. Det var hele 14 mann i besetningen, og det var plass til 420 passasjerer. På ferden gikk det post, pakker og mindre varer i tillegg til passasjerene. Sitteplasser var delt opp og for å sitte helt først kostet det 6 mark tur-retur. For de bakerste sitteplassene 4 mark. Ved flere av ´stoppestedene´ kunne ikke "Moss" legge til kai. F,eks i Son, stoppet "Moss" ute i havnen ved Skatet og passasjerer/frakt ble rodd frem og tilbake.
Modell finnes på Sjørfartsmuseet. Fot: Digitalt museum.
Christian Olsen var maskinist på "Moss". Han skulle senere bli maskinist på "Bastø II" hvor han arbeidet i over 30 år, med samlet fartstid som maskinist i 45 år. Christian ble nesten 80 år før han gikk av med pensjon. Det er nok liten tvil om at Christian elsket jobben sin. "Moss" seilte ikke mange årene, men var allikevel et aktivt skip. Reiseruten var i hovedsak Kristiania - Kristiansand med anløpssteder i blant annet Drøbak, Son og Moss. En rute som "Moss" hadde overtatt i 1860 og beholdt frem til 1871. Hun ble da solgt og satt i rute mellom Szczecin - Swinemunde i Polen under nytt navn, "Kaiser". I 1875 ble hun igjen solgt til Preussen og seilte på Oder. "Kaiser" ble hugget opp før året 1900. Selv om båten var populær var den ikke spesielt lønnsom og hadde store utgifter.
Det ble sagt at hun "fløy fra fortjenesten".
Starten på den moderne fergetrafikken over fjorden
Som tidligere nevnt var det flere båter som gjorde stopp i Moss. Men det var ingen som gikk i fast rute på strekningen Moss - Horten. Om du skulle en tur over fjorden kunne du risikere en ekstra tur innom Drøbak, Son eller Storsand før du havnet i Horten.
Allerede i 1859 hadde apoteker Krohn, seilmakermester Johansen, boktrykker Stenberg, alle fra Horten og stortingsmann Fredrik Julius Holst i Moss, med assistanse fra verksmester Steenstrup ved Marinens Hovedverft sett på muligheten for å anskaffe et dampskip til fart over fjorden. Flere hindringer gjorde at det ikke ble noe av disse planene
 |
| DS Horten Foto: Wilse 1904 |
I 1883 gikk dampskipet "Horten" på ruten Horten - Moss, eid av brødrene Anton og H. H. Broch fra Horten og grosserer Johan Nyquist i Moss. Den korresponderte med jernbanen.
Samtidig hadde konsul og skipsreder, som i tillegg var ordfører i Moss, Richard Momme Peterson sett på mulighetene for å drive med fergetrafikk. Han så gode muligheter med de nye dampskipene. Peterson hadde allerede en liten flåte av skip og båter i fart. De gikk i hovedsak på ruten mellom Christiania og østfoldbyene.
I 1884 leide han dampskipet "Axel" av Nerdrum i Kristiania. "Axel" var en ganske liten dampbåt. Historisk sett skulle den bli den aller første faste fergen fra Moss på ruten Moss - Horten. Han stiftet med dette selskapet "Moss - Horten Dampskibsselskap".
Med direkte forbindelse, Moss og Horten kom han straks i konkurranse med "D/S Horten". Selv om "Horten" også fartet innover fjorden, var allikevel strekningen Horten - Moss den mest lønsomme. "Axel" ble straks svært populær blant folk og det var så lønnsomt for Peterson at han allerede året etter, i 1885 fikk bygget et helt nytt skip. Den fikk navnet, "Bastø", og ble bestilt på Akers Mekaniske Verksted i Christiania. "D/S Bastø" skulle bli den første i rekken av båtene med dette populære navnet. Da "Bastø" var ferdig bygget, ble hun straks satt på ruten Moss - Horten. Det samme året åpnet kanalen, og det ble et gjennombrudd for fergetrafikken. Peterson gjorde god butikk med sine båter.
Selskapet gikk så godt at "D/S Horten" til slutt måtte legge ned ruten og like etter hele sin virksomhet. Litt senere kjøpte Peterson like greit dampskipet " D/S Horten" og tok den i bruk som reserve. Fergene fortsatte å være god butikk og i 1900 ble "Bastø II" bestilt på Aker Mekaniske Verksted. En båt som skulle oppleve å bli ombygd flere ganger, og til slutt bli omdøpt til "Beta" på sine siste dager. Senere gikk "D/S Bastø" også i ruten Fredrikstad - Christiania.
Som tidligere nevnt beskrev jeg skralle forhold på de første båtene. Men med over 10 år med dampskip har gått og fergene til Peterson var luksus i forhold til de tidligere båtene. Det var mer fokus på komfort. Publikum strålte og lokalavisene beskrev tilfredsheten i deres aviser. Passasjerene kom også fra de indre strøk i Østfold.
 |
| Annonse 1907 - Aftenposten |
Allikevel var ikke alt bare lykke og glede. Båtene hadde ikke nøyaktige avganger, de kom sjeldent av gårde når de skulle og ferden over varierte fra tur til tur og hvilken båt man var med. Stort sett krasjet det med togtidene på hver side. Fergeselskapet skyldte på at jernbanen ikke tilpasset fergene og omvendt.
Senere skulle det lykkes for føreren på "Bastø", kaptein Hakon Schaad å få til en mer tilfredstillende avtale med jernbanen. Det betød at båtene måtte seile til rett tid. Schaad kunne spøke med at han formelig måtte løpe i gatene og hanke inn passasjerene for å komme avgårde i rett tid. Dermed hadde Peterson fått til et samarbeid med jernbanen. I tillegg hadde han en fraktavtale med postverket.
 |
| Morgenbladet 1910 |
 |
| Fredrikstad Tilskuer 1902 |
Richard Peterson som til nå eide rettighetene til ruten Moss -Horten hadde fra midten av 1890-tallet fått konkurranse med nystartede A/S Alpha. Han følte seg kanskje ferdig med fergetrafikken og solgte fergene "Bastø" og "Bastø II" med alle rettigheter til A/S Alpha i 1910 for en god sum med penger. Mot en betingelse på å aldri starte ny konkurranse med A/S Alpha. Peterson satset videre på linjefart i Europa med hovedkontor i Oslo.
Vi seiler videre
Moss ble en "ny" skipsby fra midten av 1850-årene. Før dette var hoved eksporten tømmer. Da med store og flotte seilskip. Med damskipene sank seilskipstrafikken og 40 år senere, i 1882 hvor det var 93 seilfartøyer, hvor 75 av dem seilte i utenriks fart, til i 1893 hvor det kun var igjen 26 seilskip. Moss ble en industriby med rask utvikling og mye eksport.
I 1860-årene hadde Moss omtrent 40 ukentlige anløp, og allerede i 1881 passerte 2820 fartøyer gjennom kanalen. I 1892 var det registrert 5067 passeringer. Det store tallet gikk mye til bastøfergenes daglige passering.
Aksjeselskapet Alpha
Jens Christian Olsen arbeidet som dampskipsekspeditør, og hadde kontor ved kanalen. Han tok derfor i mot de fleste båtene som anløp Moss. Jens Christian mente det var gode muligheter for et eget selskap med base til båtfrakt fra Moss med den industrielle veksten byen var inne i. Det fantes få selskap utenom Richard Petersons båter i distriktet. Han fremmet derfor i 1891 et forslag om en om opprettelse av fast dampskiprute mellom Moss og Kristiania. Jens Christian fikk ikke spesielt gehør for dette da næringen i Moss var redde for å miste sine kunder. At de heller reiste til hovedstaden for å handle billigere. På samme tid var unionskampene i landet, og forslaget fikk kun en liten notis i lokalavisene. Først i 1892 skulle saken få oppmerksomhet.
 |
| Grunnleggeren, Jens Christian Olsen. |
Forslaget gikk ut på at det skulle samles inn 25 000 spesidaler. Både via donasjoner, forretningsfolk og kommunen. Det ble avholdt en konstituerende generalforsamling på Moss Hotel den 15. september 1892. Jens Chr. Olsen var forut og allierte seg med viktige personer. Blant annet skipper Anton Larsen og høyesterettsadvokat H. A. Knudtzon. Dermed var forslaget satt i prosess. Det ble raskt vedtatt et styre og direktører for selskapet ble kjøpmann Jacob Bang, advokat H.A. Knudtzon og grosserer Johan Nyquist. Alle godt kjente stormenn i byen. Varamenn ble skibsreder A. P. Andersen, kjøpmann S. C. Andersen og agent Aug. Thoring. Styrets formann ble Advokat Knudtzon. Knudtzon forble disponent frem til 1921. Dette var den samme Knudtzon som i sin tid startet det gamle A/S Jelø Glasværk i Værftsgaten 4a, i 1889. Johan Nyquist var disponent på A/S Jelø nye Glasværk fra 1900-1902 hvor den gikk konkurs.
Styret og administrasjon var på plass. Navnet på selskapet ble A/S Alpha. Dermed var det å finne en passende båt. Styret gikk for at en damplekter skulle bygges ved Fredrikstad Mekaniske Verksted. Lekteren ble sjøsatt februar 1893 i Fredrikstad. Båten kunne ta 30 passasjerer og ca. 60 tonn last. I juli samme år, begynte den sin fart mellom Moss og Kristiania. Damplekteren fikk navnet 'Alpha'. Også et navn som skulle følge fergene i en lengre periode.
 |
| Den første Alpha fra 1893. Tegnet av Pål Ulstenes. |
"Alpha's" første kaptein var Anton Larsen. Han var en tidligere jakteskipper som godt kjente ruten mellom Moss og Kristiania. Anton bodde på Hanan ved Vansjø. Han skulle allikevel ikke bli så gammel i Alpha-selskapets tjeneste, da han døde like etter at 'Alpha' hadde begynt sin rute. Den nye kapteinen ble kaptein Carl Wennersten.
I 1894 var det blitt lønnsomt med frakt av varer og gods. Mye takket være Jens Christian Olsen og kaptein Carl Wennerstens arbeid. Det var allikevel mangel på passasjerer. Selskapet ønsket derfor en mer publikums- og hensiktsmessig båt. Fra Sverige fikk de et tips om en svensk båt med navnet, "Fyris". Den gikk i rute i Hemøsand og var bygget for ferskvann i 1786. Det var skepsis i styret, men de sendte allikevel kaptein Wennersten og verksmester Henrik Larsen til Sverige for å kikke på den. I utgangspunktet for å se etter en annen passende båt, men også for å se over "Fyris" på samme tid.
 |
| "D/S Fyris" |
Søken etter en annen båt ble ikke noe av, og ved ankomst i Sverige telegraferte Wennersten straks til Jens Christian Olsen: 'Kjøp 'Fyris' så fort De kan. Den har så meget maskineri at vi kan plukke ut metall for mange penger bare vi får den til Moss. For kjelen er skral'.
Styret var i utgangspunket allerede skeptiske. Derfor kjøpte Jens Chr. Olsen båten privat i stedet. Direksjonen gikk senere for at selskapet skulle stille seg som kjøper.
Kaptein Wennersten førte selv 'Fyris' fra Sverige til Moss. En reise som må har vært rimelig spennende med tanke på at kjelen var i så dårlig stand. Men litt flaks er det lov å ha. Noe kaptein Wennersten hadde. De hadde ikke før ankommet Moss, på vei inn i Værlen, så eksploderte kjelen. Da var det bare å bli tauet den siste biten til land. "Fyris" var et rimelig kjøp, men moderniseringen og reparasjon av kjelen kom på 40-50.000 kroner. Båten skulle innredes 'elegant og komfortabelt' og gjøre hele 12 mils fart, kunne man lese i de lokale avisene.
 |
| D/S Alpha etter modernisering, reparasjon og ombygd. |
Båten ble omdøpt til "Alpha", og den gamle "Alpha" ble solgt til Ålesund hvor hun fikk navnet "Rolf". Hvor den fortsatte som en fiskedamper og garnfiske. Alpha gikk ikke kun i ruten Moss - Horten, men også Moss - Kristiania med stopp i Son, Drøbak og Hvitsten.Den nye 'Alpha' (ex 'Fyris') ble i 1904 solgt tilbake til Hemøsand hvor den senere ble ombygd til Slepebåten "Hercules", så nedrigget til en pram på sine siste dager før den ble hugget opp.
 |
| D/S Beta |
Det skulle ikke gå lang tid før selskapet så at dette var en suksess. Allerede i 1897 gikk den nye båten med et overskudd på 20.000 kroner. Tiden ble moden for innkjøp av nok en båt. I 1898 kjøpte de dampskipet 'D/S Patriot'. Et skip som var bygget i Tyskland i 1869. "Patriot" ble renovert og pusset opp. Hun ble sertifisert for 278 passasjerer og ble satt inn i sommerruten Kristiania-Moss. Den nye båten fikk navnet "Beta". Ruten til "Beta" ble senere utvidet med Larkollen, Hankø og Fredrikstad. "Beta" var svært populær blant det reisende publikum. Hun hadde et prektig promenadedekk hvor det var det et yrende liv, spesielt i sommertiden. Den første kaptein på "Beta" var den erfarne Carl Wennersten. Nils Damnæs overtok kapteinslua frem til 1935/36 hvor "Beta" til slutt ble solgt til opphugging og endte sine dager som skrapjern i Fredrikstad. |
| "D/S Alpha 1904" |
En tredje 'Alpha' ble bygget i 1904 ved Moss mek. Verksted. Den var sertifisert for 378 passasjerer og kunne ta 80-100 tonn last. Den ble umiddelbart satt på ruten Moss - Kristiania hvor den seilte fast i hele 35 år. Den nye "Alpha" var svært lønnsom og det var denne 'Alpha' som byen kjente best av alle selskapets båter. Og ofte den de fleste tenker på som den første "Alpha".
I 1910 ble det fremmet et forslag om å slå A/S Alpha sammen med Nesodden Dampskibsselskap ettersom konkurransen i fjorden økte og kravene fra publikum stadig ble ble større. Forslaget ble nedstemt og ved en ekstraordinær generalforsamling ble det i stedet for sammenslåing, en utvidelse. I desember 1910 kjøpte A/S Alpha båtene "Bastø" og "Bastø II" av konsul Rich. Peterson. Samtidig kjøpte de rettighetene for ruten Moss - Horten. Selskapet betalte 152.000 kroner. Frem til dette var Peterson en av de argeste konkurrentene på ruten til Christiania. Ved salget forpliktet Peterson seg til å ikke drive konkurrerende virksomhet i fremtiden.
 |
| Annonse 1910 - Morgenbladet |
 |
| "Glommen II" |
Moss vokste og ble en stadig større industriby. Frakt- mengden bare økte.
I mars 1914 ekspanderte selskapet med dampskipene 'Glommen I' og 'Glommen II' fra Sarpsborg. De var ikke direkte ferger, men fraktbåter som kunne ta med passasjerer. De ble satt på ruten Kristiania-Fredrikstad-Sarpsborg. Båtene var på ca. 120 tonn og tok ca. 40 passasjerer. Videre ble 'Fragtemand' kjøpt for 20.000 kroner og døpt om til 'Glommen III'. Det ble allikevel vanskeligere å konkurrere med jernbanen som stadig raskere tog og hyppigere avganger. Allerede i 1892 måtte blant annet båtene "Halden", og "Hankø" legge ned sine ruter.
 |
| Bastø II Ca 1920. Bak Thorvald Amundsen og Johan Magnussen Foran midten Theodor Amundsen. |
 |
| Fredrikstad Tilskuer 1911 |
Flere båter ble innkjøpt og solgt. I 1914 var selskapets 7 båter oppført med en samlet verdi av vel 357.000 kroner.
I 1917 stilnet båttrafikken på grunn av første verdenskrig. Inntekter uteble og kullprisene økte. Selskapet hadde allikevel så store overskudd fra tidligere år at de overlevde ved krigens slutt. 25 års-jubileet lot man imidlertidig passere i all stillhet pga krigen og de vanskelige forholdene.
 |
| Aftenposten 1922 |
Alphaselskapet kjøpte "D/S Moss" i 1930. Den ga ingen gevinst og ble solgt igjen i 1933. I 1923 kjøpte selskapet "D/S Union" på godsruten Fredrikstad-Sarpsborg som "Glommen III". Videre i 1928 kjøpte selskapet "D/S Visningborg" fra Jønkjøping og døpte den til "Beta II". "Beta II" seilte på ruten Oslo - Moss - Hankø - Fredrikstad. Hun var en ren passsjerferge. Bare 2 år senere ble "Beta II" solgt sammen med den gamle "Bastø".
 |
| "D/S Bastø" sjøsettes ved Moss Værft. |
Alphagruppen besluttet å bygge en egen bilferge med fergeleie i 1933.
 |
| "D/S Bastø", her i krigstjenste i nord Norge. |
Båten ble bestilt ved A/S Moss Værft & Dokk og i juni 1934 var den ferdig.Den kostet 370.000 kroner. Nye fergeleier åpnet på sørenden av kanalen. Fergene trengte ikke lenger åv kjøre igjennom kanalen og så ta en sto bue i sundet for å snu. I tillegg var det montert lemmer slik at bilene nå kunne kjøre inn på båten. Med den første utgaven av fergen kjørte bilene ombord over lemmene på siden av båten. Senere ble fergen utbygd i baugen og bilene kjørte inn der. De nye fergeleiene i Moss og Horten kostet 182.000 kroner. Fergen hadde plass til 18 biler og 400 passasjerer. I 1937 fraktet fergen 13 620 biler over fjorden. Det var en utvikling man ikke hadde drømt om.
Den nye fergen fikk navnet "D/S Bastø"
 |
| "Bastø II" i Horten. |
Moss - Horten. Den var ikke spesielt passasjervennelig. Det var behov for nok en ny ferge, og det i 1938 ble en ny kontrakt skrevet med A/S Moss Værft & Dokk om bygging av en slik båt for 810.000 kroner. Alternativet kombinert bil- og jernbaneferge ble diskutert men ble ikke noe av. 13. juli 1939 ble den nye fergen 'Bastø II' levert fra A/S Moss Værft & Dokk og i allerede samme år fraktet den 17 650 biler. Bilferger var kommet for å bli. "M/F Bastø II" var konstruert med en gjennomgående propellaksing med en propell i hver ende. Denne fergen var også konstruert slik at det kunne åpnes i hver ende av båten. Med andre ord, nå var det ikke lenger nødvendig for fergene å måtte snu. Bilene kjørte inn i Moss og ut igjen i Horten. Båten gikk på diesel i stedet for damp og hadde en maskinmotor.
I 1947 bestilte Alphaselskapet ennå en ny bilferge ved A/S Moss Værft & Dokk, den var i hovedsak vesentlige lik 'Bastø II', men kapasiteten var noe større. Den nye fergen kostet 3.170.000 kroner, og ble satt i bruk fra 1949.
Fra 1950 ble alle passasjerrutene til Oslo innstilt og kun godsrutene ble opprettholdt. Nå var det ruten Moss - Horten som ble satsningsområdet. Godsrutene ble avviklet frem mot 1962 hvor også den siste "Glommen" båten ble solgt til A/S Trafikk.
 |
| Værlebrygga oppføres. |
I juli 1952 ble 10.000 personbiler fraktet over Oslofjorden og direktør Amundsen kunne fortelle pressen at selskapet tok sikte på å få 2 ferger i drift hele året. For å kunne klare det måtte selskapet ha en tredje ferge på grunn av vedlikeholdsarbeidene. Det ville koste mellom 6 og 7 millioner kroner å bygge en bilferge av samme type som 'Bastø-fergene'.
Nok en gang var spørsmålet om en jernbaneferge fremmet. I årsskiftet 1952-53 gikk Moss - Horten konsesjon ut. Derfor avventet selskapet bestilling av en ny ferge før dette var avklart.
 |
| Sjøsetting ved Pusnes og tauet til Moss Værft & Dokk. |
Statsbanen ga ikke noe klare svar og det drøyet. Alphaselskapet trengte en større og bedre ferge, og bestemte seg for derfor for å bestille den neste fergen og lot det være innebygget jernbanespor i tilfelle en jernbaneferge ble aktuelt. I mars 1955 meddelte A/S Alpha at de hadde skrevet en kontakt med A/S Moss Værft & Dokk om en kombinert passasjer-, bil- og jernbaneferge. Den skulle gi plass til ca. 800 passasjerer og ca. 55 biler, forsynes med jernbanespor og kunne ta 5 jernbanevogner. Forøvrig skulle den bli utstyrt med første klasses salonger i likhet med de daværende ferger. Skroget skulle bygges ved Pusnes Mek. Verksted i Arendal, så taues til Moss hvor A/S Moss Værft & Dokk skulle sette inn maskin og innredningen. Fergen skulle være ca. I0 meter lenger og ca. 3 meter bredere enn de ferger som allerede eksisterte.
"Bastø I" ble sjøsatt på Pusnes juni 1956, og i mai 1957 seilte på jomfrutur i fjorden med ca 220 deltager i et strålende vær. Fullt ferdig kostet fergen 6.5 millioner kroner." Det ble ikke noe av jernbane over fjorden, men Alphaselskapet tapte heller ikke noe spesielt økonomisk ettersom de allikevel trengte en større ferge.
I utgangspunktet måtte A/S Alpha søke om ny konsesjon hvert tiende år. Det betød også at andre kunne legge inn anbud på samme rute. A/S Alpha hadde allikevel ingen konkurranse på den ruten. Antagelig fordi driften var såpass kostbar at få hadde mulighet til å overta. Staten var fornøyd med driften.
På 80-tallet var det svært aktuelt med en superferge som kunne ta med 400 biler. Det var administrerende direktør Nils Brokstad sitt "barn" Det var mye diskusjoner frem og tilbake igjennom det meste av 80-tallet, hvor det endte med at Brokstad aldri fikk gjennomført drømmen før han gikk av som direktør.
På 80-tallet ble det storsalg av aksjer på A/S Alpha. En fusjon skulle gjøres mellom A/S Alpha og Kosmos i Tønsberg. Aksjer skulle byttes mellom selkapene og flere avtaler ble gjort. Samtidig sendte Herness Shipping ut et fantastisk tilbud til samtlige aksje-eiere. 45 000 pr. aksje mot at de godtok Herness Shipping som styrere av selskapet. De gikk også ut til alle arbeiderne i selskapet og delte ut lovnader om normal drift om de fikk overta. En strategi som ikke fikk medhold, og fellesskapet gikk inn for fusjon med Kosmos, under deres ledelse. Økonomisk var Kosmos en bedre avtale. Kosmos overtok konsesjon på ruten
Moss - Horten i 1984 og skrinla superfergen mot to storferger i stedet. Dermed var det snipp snapp og ingen ferje ute for A/S Alpha som gikk over i historien som et svært suksessfullt selskap i hele 99 år.
Litt administrasjon
På generalforsamlingen i 1917 ble det opprettet et representantskap: Dampskibsekspediør G.G. Amundsen, Oslo (ordfører), kjøpmann Chr. Flemming (viseordfører), kjøpmann Peder Ludvigsen, kemner Halv. S. Næsje, kjøpmann M. Christophersen og gårdbruker Hent. E. Skallerød. G. G. Amundsen var i perioden 1894 og til 1962 da ruten ble overtatt av M/S 'Trafik', vært selskapets ekspeditør i Kristiania. Jens Chr. Olsen trakk seg ut av selskapet i 1921. Hans arvtager som disponent ble Gustav C. A. Amundsen. I 1921 var selskapet preget av storstreiken som lammet hele landet denne sommeren, men allerede i 1922 dekket overskuddet for det forrige året. Overskudd var det frem til 1927. I 1956 fratrådte Gustav Amundsen som direkør, Hans efterfølger ble Harald Egers som hadde vært kontorsjef i Alphaselskapet i en årrekke. 1. april 1966 fratrådte Harald Egers som administrerende direkør i A/S Alpha. Han ble på generalforsamlingen denne dag varmt
takket for sin store innsats for selskapet, som under hans ledelse hadde undergått en sterk utvikling. Etterfølger ble Nils Brokstad.Igjennom store deler av 80-tallet var det flere konflikter om prisøkning og driftstøtte. Det var så mye rundt prispolitikk at jeg velger å ikke skive noe spesielt om temaet.
I 1988 søkte Paulsens Bilruter i Horten om tillatelse til en miniferge med plass til 20 biler og 200 passasjerer. Han søkte om ruten Moss - Horten. Ludvig Paulsen A/S fikk konsesjon for ruten, men kom aldri i gang.
Dette åpnet for at andre også kunne søke. samme år, 1988 leverte et dansk/norsk selskap en søknad om konsesjon på ruten Moss - Horten med en 200 bilers ferge. Selskapet var et A/S som besto av Torghatten Trafikkselskap i Brønnøysund og Fosen Trafikklag fra Trondheim. De skulle samarbeide med det danske rederiet V.R. Shipping. Planen var å hente en ferge fra Danmark og bruke de allerede eksisterende terminaler. Det var i utgangspunktet ingen hindring for en paralellkonsesjon. Bastøfergens ledelse proteserte og gikk aktivt i mot en paralellkonsesjon. Naturlig nok, ettersom de allerede sto for alle utgifter og oppføring av terminaler. Samtidig måtte det investeres i større og bedre ferger.
Gokstad A/S "Bastøfergen"
I 1984 Ble alle aksjene til A/S Alpha oppkjørt av selskapet Kosmos i Sandefjord. Selskapet skiftet nå navn til "Bastøfergen". I 1989 gikk daværende administrerende direktør i selskapet Kosmos, Bjørn Bettum av som direktør. Samtidig brukte han familieselskapet Gokstad AS til å kjøpe opp "Bastøfergen". "Bastøfergen" ble organisert som en divisjon av Gokstad AS. Bettum måtte betale den nette sum av 85 millioner kroner for selskapet. I tillegg fulgte en gjeldspost på ytterlige 12 millioner kroner.Samtidig var det slik, ved eierskifte skal konsesjon ut på anbud. Det var to reelle søknader. Gokstad AS, og Fosen-Torghatten. En paralellkonsesjon ble avvist og Gokstad AS fikk konsesjon som skulle vare til 31. desember 1995.
Gokstad AS kjøpte Strandpromenaden 2 i Horten og hele selskapet som hadde eksistert med hovedkontor i nesten 100 på mossesiden flyttet nå ut av Moss. Fra Værlebryggen og over fjorden. Den gamle epoken var over, sammen med ny administrasjon og nye ferger og fergenavn. Det var lite som viste til at A/S Alpha hadde eksistert.
Gokstad mistet senere konsesjon på ruten Moss - Horten til selskapet Bastø Fosen på høsten i 1995. Noe som førte til en lang rettsak som Bjørn Bettum til slutt tapte. Gokstad mente at båtene "Østfold" og "Vestfold" var spesialbygget for etappen Moss - Horten. Bastø Fosen derimot leverte inn et mye rimeligere regnskap for driften. Gokstad AS måtte selge "Vestfold" og "Østfold". Selskapet unngikk konkurs og Bjørn Bettum trakk seg ut av selskapet.
Bastø Fosen AS
Bastø Fosen overtok fergesambandet mellom Moss - Horten, høsten 1995 etter å ha vunnet konsesjon på driften Moss-Horten i perioden 1996 - 2005. Selskapet eies av Torghatten ASA.
Selskapet satte raskt inn båtene "MS Einar Tambarskjelve" og "MS Holger Stjern".
De var lite egnet og ble raskt skiftet ut.
 |
| "MS Sogn" |
Selskapet ble formelt stiftet den 12. oktober 1995 og fikk navnet Bastø Fosen AS. På høsten i 2003 ble konsesjonen fornyet for 10 nye år. Konsesjonsperioden er fra 1. januar 2006 og skulle gjelde til 31. desember 2015. Et grunnlag til kjøp av MF «Bastø III», som ble levert fra Polen i februar 2005.
I 2014 ble det kjent at Bastø Fosen igjen hadde vunnet anbudet for fergetrafikken. Denne gangen helt frem til 2026. Det er lovet 5 faste ferjer og en reserve. 3 av disse skal ombygges til ´superferger´. Fra 2017 går betaling via autopass og gående, syklister og bilpassasjerer reiser gratis.
Pr. 2016 har selskapet 5 båter i trafikk på "Riksvei 19" mellom Moss - Horten.
"Bastø I", "Bastø II", "Bastø III", "Bastø IV" og "M/F Bastø V".
Bilene kommer
Automobilen kom til Norge i 1900-skiftet og allerede mellom 1910-1920 var det et stort antall automobiler i landet. En automobil transporterte seg selv, men kunne også transporteres med jernbanen. Med ferger derimot var det ikke transportmuligheter. Først i 1907 ble den aller første bilen fraktet over fjorden med ferge. Bilen tilhørte forretningsmannen Sam Eyde. Bilene holdt ikke høy standard i 1907, og veiene var deretter. En reise fra Vestfold til Østfold kunne innebære risiko for punktering, motorstopp, bensinmangel og annen mekanisk bilfeil. Det var derfor enklere å kunne sende automobilen over fjorden med ferge.
I alle fall synes eierne av automobilen det. I 1907 var det båtene til konsul Richard Peterson som hadde ruten Moss -Horten. Det var den gamle "Bastø" som lå til kai da Sam Eyde, stifteren av Norsk Hydro kom kjørende med sin automobil og ønsket transport over fjorden. Det fantes ingen langgang på den gamle "Bastø" og alternative løsninger måtte til. Noen kreative hoder fikk en idé om en kran som kunne løfte bilen på båten. Bilen ble trillet på en stor plate, som var festet i store tau opp til kranfestet. Bilen fikk de ombord.
Problemet var derimot at bare løftet tok en drøy halvtime å få gjennomført. Det tok sikkert like lang tid å få bilen av båten. Dermed sprakk rutetabellen. Det ble med den ene bilen.
I alle fall synes eierne av automobilen det. I 1907 var det båtene til konsul Richard Peterson som hadde ruten Moss -Horten. Det var den gamle "Bastø" som lå til kai da Sam Eyde, stifteren av Norsk Hydro kom kjørende med sin automobil og ønsket transport over fjorden. Det fantes ingen langgang på den gamle "Bastø" og alternative løsninger måtte til. Noen kreative hoder fikk en idé om en kran som kunne løfte bilen på båten. Bilen ble trillet på en stor plate, som var festet i store tau opp til kranfestet. Bilen fikk de ombord.
Problemet var derimot at bare løftet tok en drøy halvtime å få gjennomført. Det tok sikkert like lang tid å få bilen av båten. Dermed sprakk rutetabellen. Det ble med den ene bilen.
En fergekomite ble nedsatt i 1928. På initiativ fra Vestfold avdelingen til Kongelig Norsk Automobilklubb (KNA). Det ble diskutert en bilferge.
Da Alphagruppen besluttet å bygge en ny ferge med fergeleie i 1933 var det med tanke på å kunne tranportere biler. Båten ble bestilt ved A/S Moss Værft & Dokk og i juni 1934 var den ferdig.Den kostet 370.000 kroner. De nye fergeleiene i Moss og Horten kostet 182.000 kroner. Fergen hadde plass til 18 biler og 400 passasjerer. Bilene kunne kjøres ombord over planker fra kai inn på siden av båten. Senere ble baugen utbygd og bilene kunne kjøre inn den veien i stedet. Allerede i 1937 fraktet fergen 13 620 biler over fjorden. Det var liten tvil om at bilferger var fremtiden.
Da Alphagruppen besluttet å bygge en ny ferge med fergeleie i 1933 var det med tanke på å kunne tranportere biler. Båten ble bestilt ved A/S Moss Værft & Dokk og i juni 1934 var den ferdig.Den kostet 370.000 kroner. De nye fergeleiene i Moss og Horten kostet 182.000 kroner. Fergen hadde plass til 18 biler og 400 passasjerer. Bilene kunne kjøres ombord over planker fra kai inn på siden av båten. Senere ble baugen utbygd og bilene kunne kjøre inn den veien i stedet. Allerede i 1937 fraktet fergen 13 620 biler over fjorden. Det var liten tvil om at bilferger var fremtiden.
Litt genereltI tillegg til dampskipsekspeditor Jens Chr. Olsens kontor var det to andre dampskibsekspedisjoner. H. Schiander og S. Berg. Dette beskriver den livlige trafikken i Moss havn midt på 1800-tallet.
I 1888 var Kanalen blitt mudret opp ganske kraftig og en helt ny svingbro var bygd.
Skipene kunne nå legge til på begge sider av kanalmunningene.
Allerede i 1938 lanserte en Osloavis tanken om en bro fra Horten til Jeløy.
I mai 1959 ble det etablert radioforbindelse fra Horten til Moss, jernbanestasjon og til samtlige ferger pluss Alphaselskapets hovedkontor i Moss. Tidligere hadde fergene vært uten forbindelse til land under ferden. Fergetrafikken ble bedre organisert da radioforbindelsen kom. Tidligere fikk ikke fergeførerne gitt beskjed før de hadde gått i land, eventuelt fått bryggen til å ringe over i vanlig rikstelefon. Fergene gav beskjeder til hverandre og de to jernbanestasjonene hadde hele tiden oversikt over forsinkelser og antall passasjerer. Radioen viste seg straks uvurderlig som hittegodsformidler, det var stadig noen som hadde glemt igjen kofferter, paraplyer eller andre ting på den ene eller andre siden av fjorden.
En dame fikk hjerteanfall ombord i 'Bastø lII'. En av mannskapet hadde lagt merke til at en overlege fra Moss sykehus var ombord. Han tok seg av damen og over radio fikk han varslet Moss sykehus og rekvirert en ambulanse herfra. Den stod og ventet da fergen la til bryggen. Takket være radioforbindelse på båten.
En annen gang ble det ble stjålet en bil i Horten. Politiet hadde grunn til å tro at den kanskje var med en av fergene og det ble gikk beskjed over radio til fergen. Tyven ble tatt.
På 60-tallet ble det drøftet en bro over Drøbakssundet. Denne ble det ikke noe av, og i ettertid ble det til slutt en tunell. Tunellen ble ikke spesielt merkbar for fergetrafikken.
Det ble planlagt fergekai på Jeløy på 80-tallet tid som heller ikke ble noe av. Da de regnet på det fant de ut at det ble spart ca 5 minutter ettersom all trafikken allikevel måtte sluses over øya.
De nye fergeleiene på Værlebrygga bla tatt i bruk fra 1. juli 1965. Det nye fergeleiet i Moss kostet ca. 4 millioner kroner.
I 1987 var det store planer om å bygge en tunell fra Moss til Horten.
Noe som strandet helt i den politiske prosessen.
Husker du spillet Monopol? Kanskje spiller du originalutgaven ennå? Legg merke til navn på båtene. Bastøferja og Kosmos. Henviser til ruten Moss - Horten. Faktisk ble flere norgesmesterskap i Monopol arrangert på bastøfergene.
Det var mulig å leie de gamle fergene for organiserte og private turer. flere organisasjoner benyttet seg av dette. Blant annet K. U. H. F.
Krigen
Da andre verdenskrigen brøt ut høsten 1939 hadde Alphaselskapet 7 båter i drift. Fra 9. april 1940 ble båtene ble i tur og orden 6 rekvirert av tyskerne. Allerede i 1935 hadde selskapet begynt å forberede seg for en eventuell krig. Dette etter erfaring fra 1. verdenskrig. Alle båtene ble samtidig krigsforsikret. La se litt på de forskjellige historiene.
I september 1939 ble "D/S Alpha" (1904) og "D/S Beta" (1900) leid ut til den norske marinen. De fikk 100 kroner om dagen pr. båt. Det ble laget lignende avtaler med flere av båtene. Samtidig var selskapet opptatt av å opprettholde ruten Moss - Horten best mulig.
Båtene som ble utleid ble oppgradert til "krigsbåter" Det betyr at de fikk montert kanoner på dekk og annet krigsmateriell. I en krig går sivile båter over i kategorien krigsskip og kan derfor bombes og bli krigsbytte når de er i ´tjeneste´. Derfor var det viktig at A/S Alpha hadde tegnet krigsforsikring.
Tyskerne beslagla flere av båtene til A/S Alpha. De ble brukt til oppdag rundt i landet. "D/S Alpha" og "D/S beta" ble tatt allerede 9. april 1940. Siden den norske marinen allerede leide båtene, så var det montert kanoner på dem. Tyskerne mente derfor at de var krigsbytte. A/S Alpha prøvde å forhandle med tyskerne, men de ville ikke betale leie på ´krigsbytte´. Båtene ble allikevel levert tilbake en stund senere.
D/S Alpha
"D/S Alpha" (1904) hadde i oppgave å patruljere området i fjorden. Tidlig på natt til 9. april hadde Tyskland startet sin invasjon. Målet var å snike seg inn i Norge og overta strategiske plasser. Langs Oslofjorden var det Karl Johans Vern som var det viktigste målet, dermed hovedstaden og Fornebu for å etablere en tysk flyplass. 2 store krigsskip med flere mindre båer kom derfor snikende inn i Oslofjorden med slukkede lanterner og svært stillegående. "D/S Alpha" lå ved Filtvet og lå under Oscarsborg. Båten hadde egentlig fri denne natten men var kalt inn på grunn av uroligheter i ytre Oslofjord. Klokken 01.00 sto de ved signalstasjonen på Filtvet. Det var tåke og dårlig sikt. Plutselig hørte de motordur og de kunne se skygger i fjorden. Et raskt sveip med en lyskaster kunne avsløre flere krigsskip. Mannskapet mørkla straks "D/S Alpha" og fikk raskt sendt et telegram til Oscarsborg. "Flere tyske krigsskip passerer Filtvet for inngående". Mannskapet la så "D/S Alpha" til Halvorshavn og kamuflerte den som en bjergningsdamper. 11. april ble "D/S Alpha" krigsbytte og kapteinen sendt til Oslo som krigsfange. Da krigen var over kom aldri "D/S Alpha" tilbake som passasjerbåt, ble solgt og bygd om til lastebåt.M/F Bastø II
"M/F Bastø II" kjørte fast i sin rute over fjorden. Selv den 9. april 1940 kjørte "M/F Bastø II" (1939) i ordinær rute hele dagen. La oss se litt på denne dagen.
Det var ingen fikk forvarsel om invasjonen. Folk i Norge og i Moss ante fred og ingen fare. Tåken lå tykk utover fjorden, men man hørte drønn og flydur. Som tidligere nevnt kom ikke radiokontakt før ut på 50-tallet på båtene. Derfor var båtene overlevert til seg selv i det sekundet de forlot kai. Kapteinen på "Bastø II" snakket med to politimenn som patruljerte ved kaia. De viste heller ikke hva som skjedde ute i fjorden. Siden det ikke kom noen advarsler eller forbud, kjørte derfor "Bastø II" som planlagt klokken 05.50.
Da fergen passerte Jeløy lysnet det opp og og flere krigsskip kom til syne. Det samme gjorde angrepet på Karl Johans Vern som forsvarte seg godt. Mannskapet på "Bastø II" ble noe avventende på hva de egentlig så. Plutselig kom en granat i deres retning som laget en stor vannsøyle like ved båten. Passasjerene ble redde og ønsket at "Bastø II" skulle snu og reise tilbake til Moss. Kapteinen mente at det kunne være en risiko for at Tyskerne ville tro at "Bastø II" var fiendtlig om den plutselig snudde.Han mente at det eneste riktige ville være å seile til Horten. I Horten var det kaotisk og tunge fly fløy lavt over hodene på dem. Noen av flyene brøt ut av formasjonene og kom mot "Bastø II" Men da flygerne så at det var en sivil ferge vinket de til dem og "Bastø II" fikk seile videre.
"Bastø II" fikk fortsette den faste ruten. Den gikk på tvers av den tyske strømmen med båter og fly. Det var oppstand til panikk på begge sider av fjorden. Noen ønsket å reise til familie og venner, andre ønsket å rømme fra Horten som hadde norges største marinebase. A/S Alpha ønsket å få gjort unna flest mulige avganger. Det var risiko for at de kunne bli stoppet når som helst. Etterhvert var Horten helt tomt for folk. Da stoppet avgangene de 2 neste dagene. Startet igjen den 13. april og gikk i ruten relativt normalt resten av krigstiden.
Tyskerne innførte en del restriksjoner. Blant annet en reisegrense innom 60 km uten tillatelse/reisepass. Dermed reiste mange med fergen over fjorden siden det var innen grenseområdet. Dette var godt butikk for A/S Alpha selv i krigstid.
"D/S Bastø" (1934) ble stasjonert i Nord Norge fra høsten 1940. Hun var i tjeneste der frem til hun ble brannskadet i 1944 og returnert. Etter krigen ble hun leid inn til frakt av krigsfanger. Alle "Glommen" båtene ble tatt. Kun "Glommen I" og "Glommen II" ble returnert. "Glommen IV" forliste ved Kirkenes. På tampen av krigen i 1944 ble også "M/F Bastø II" rekvirert av tyskerne. ellers var samtlige båter tilbake etter krigen og raskt tilbake i sine normale ruter. Siden "M/F Bastø II" hadde vært i rute det meste av krigen var A/S Alpha fortsatt et sterkt økonomisk selskap.
Vær, kulde og ulykker
1856 var den første strenge isvinteren for A/S Alpha. Fjorden var islagt i 6-7 uker i strekk. Inne ved Værlen var isen 14 tommer tykk med 14 tommer snø på toppen av det. Lenger ut lå isen 3-4 fot tykk. Byen hadde isbryterne "Mjølner" og "Thor". Men også de hadde store problemer med å komme seg rundt. Først etter flere uker dukket endelig "Thor"opp og ble hilst med hurrarop. Ikke bare fordi den brøt opp isen, men fordi isen hadde skapt stor arbeidsledighet. Under arbeidsledigheten ble 1000 kroner fordelt på 63 av de arbeidsledige som hjalp til med å bryte opp isen på Værlen.
Vinteren 1870 var så ille at det kun var en liten stripe som var åpen ute i fjorden mellom Moss og Horten. En liten robåt ble satt på isen og rodde folk over. Vogner kom med varer, også sto en annen vogn på motsatt side å tok i mot.
Kaptein Wilhelmsen, fører av den gamle "Alpha" fortalte at på Julaften i 1915 var det 20 kuldegrader og full stopp ved Kippernes. Derfra måtte han manøvrere båten ved å bakke, så ta fart. Når båten kilte seg fast måtte mannskapet "rulle" båten fra side til side for å få den løs igjen. Deretter bakke og kjøre på igjen. Meter for meter. Alpha brukte 6 timer fra Kippernes til kai denne dagen.
Vinteren 1922 var kanskje en av de verste. Halvveis ut i februar hadde havisen drevet inn i Oslofjorden. Passasjen mellom Moss - Horten var tettet igjen. "Alpha" klarte seg på sin rute Moss-Oslo, med store forsinkelser. En lørdag måtte "Bastø II" overnatte i Horten, og "Glommen" måtte avbryte sin reise til Fredrikstad og snudde ved Larkollen. 6-7 andre båter lå allerede innefrosset der. Enkelte dager var drivisen i bevegelse, men den 22. februar var det tett igjen. Ca 30 båter sto fast i isen.
Da "Bastø" frøs fast
Klokken 5 om morgenen gikk 'Bastø II' (1900) ut fra Moss. Vinteren 1922 var streng, og "Bastø II" kom ikke lenger enn til Stalsberget. Der sto den helt fast. A/S Alpha selskapet kontaktet redningsdamperen "Trygg", men de ønsket ikke å reise ut i fare for å selv bli stående fast i isen. "Bastø II" var av de tidligste bilfergene, og noen bysse/kantine var det ikke ombord. Det var derfor dårlig med mat eller drikke. Normalt var ikke det noe problem ettersom det var en kort reise. Mannskapet hadde gjerne med egne nistepakker og termos med varm drikke. Passasjerene denne dagen besto av fire menn og en sykepleierske.
Båten rikket seg ikke og det var ikke mulig å snu eller bakke. Siden det ikke var langt til land, prøvde folkene ombord på "Bastø II" å komme seg i land med båtshaker over de digre isflakene. Det ble vanskelig. Isen var stadig i bevegelse og de måtte gi det opp og gå tilbake til "Bastø II".
Selskapets kontor kontaktet så Oslo hvor "Alpha" lå til kai. Den hadde flere ganger vist seg å kunne manøvrere i isen. Alpha kom til nordenden av Jeløy i løpet av dagen hvor den selv holdt på å bli sittende fast. "Alpha" måtte snu og kom seg til Moss via mossesundet.
Dagen etter, den 23. februar ble marinens flyvåpen kontaktet og forspurt om et matslipp. Dette kunne de bidra med. Tre store sekker ble fylt opp og lagt i et fly. Da flyet kom frem lå tåken tykk. Det var ingen sikt og flyveren fant ikke "Bastø II". Utover dagen lysnet det og droppet ble gjort. Den ene sekken havnet skipslangs og de to andre like ved slik at mannskapet fikk tak i alle sekkene. I sekkene var det godt med mat og drikke.
Den fjerde dagen hadde hun drevet vestover med isen. Den store isbryteren "Thor" fra Drammen kom og brøt opp isen for "Bastø II", samme med flere andre båter. "Bastø II" var allikevel bare løs i noen timer før den frøs fast igjen. På den femte dagen greide hun endelig å slite seg løs og gikk til kai i Horten.Samtidig, under disse dagene hadde også "Alpha" frosset fast i sundet. Hun kom seg ut omtrent på samme tid. Fergetrafikken måtte stoppe helt, og først den 4. mars kunne "Bastø II" seile over til Moss igjen.
Folkene ombord i 'Bastø II' led allikevel ingen nød under sitt ufrivillige opphold i isørkenen. Mannskapet delte sine smørbrød og den kaffen de hadde med passasjerene den første dagen. I lasterommet ble det funnet en sekk kål og en sekk grønnsaker. Alt dette ble skåret opp i småbiter og kokt til suppe i en bøtte. Av noen blikkplater ble det laget skjeer, og til tallerkener ble vannglass brukt. Tiden falt naturligvis noe lang, men de skibbrudne løste gåter, laget evighetsknoper og andre aktiviteter. De hadde det godt og varmt. Det var kull nok ombord.
3. juledag i 1926 tok det ennå en gang 6 timer for "D/S Alpha" å komme seg ut av sundet.
I desember 1929 fikk 'Alpha' vanskeligheter i Sundet.Fra kaptein Wilhelmsens dagbok:
"Den 18. januar var det tåket vær hele dagen. Efterat Soon var ekspedert klarnet det litt, men vi gikk fremdeles kursen på klokken. Før vi kom til Kippenes var tåken der igjen og vinden hadde øket på. Da vi efter utgått klokketid skulle være tvers av Kippenes, så vakthavende, styrmannen, et lys inne på land. På Kippenes gård var det alltid et lys i vinduet, et lys vi alltid benyttet i mørke og tåke. Det var før fyrlykten kom. Da vakthavende på broen så dette lyset, tok han det som sikkert for å være Kippenes og forandret kurs for Kjellandsvik. Straks efter får han se land forut om styrbord. Det ble stopp i maskinen og hårdt venstre med roret, men for sent. 'Alpha' tørnet i stenbunn og alle propellvingene ble
slått av. Lyset som ble sett og tatt for å være fra Kippenes, var fra en hytte litt lenger nordenfor og hvor man for første gang hadde elektrisk lys den kvelden. 'Alpha' drev hjelpeløs innover mot Sauholmen. Livbåtene ble satt på vannet og passasjerene, ca. 30, ble
rodd i land og kom opp til Brevik gård hvorfra de og posten ble hentet med buss fra Moss. Peilet vannstand i rommet og forstod at det var lekkasje, men vannet som hadde steget til 8 tommer holdt seg der uten å stige ytterligere. Vi hadde imens drevet inn på Sauholmen og lå og hugg i fjellsiden da dampskibet 'Klzeg' fra Soon kom til assistanse. Senere kom 'Glommen III' til, og disse båtene tauet oss til Moss. Efter utlossing ble 'Alpha' gjort klar. Straks efter at denne var løftet opp og var gjort tørr, falt en stor sten ut av bunnen. Ved grunnstøtningen hadde den gått inn i en av bunnplatene og satt seg fast i hullet, og vannpresset utenfra hadde holdt den på plass."
Uten denne steinen hadde kanskje 'Alpha's skjebne vært helt annerledes. Det var 38-39 favner vann der båten tørnet. Steinen har ligget i kaptein Wilhelmsens have i mange år, og skal nok ikke se bort i fra at han innimellom sendte steinen en stille takk.
I 1938 fikk en lærerinne fra Thorsø Skole i Fredrikstad erstatning på kr. 60. Skolebussen hun var på klassetur med ikke fikk plass på reservebåten "Beta", og de måtte kjøre rundt, samt overnatte på veien. Det var altså svært tidsbesparende med ferge.
I desember 1957 rente en av fergene på et mindre fartøy som sank. Det mindre fartøy ikke hadde ført forskriftsmessige lanterner ved kollisjonen.
Man skulle så vente til vinteren 1966 for nye ishindringer. Denne vinteren viste termometeret minus 26 grader. Isen på Sundet var 2-3 fot tykk, og utenfor Gullholmen frøs flere båter fast. Fergetrafikken over til Horten var i rute, men måtte gå i råk som ble holdt åpen fra tur til tur.
En søndag i slutten av juni 1967 ble 'Bastø III' påkjørt av Bergensbåten 'Uranus'. Kollisjonen fant sted syd for Jeløy, ytterst i Værlebukten. Fergen som var på vei inn til Moss, ble truffet midtskips på styrbord side. Fikk store skader på overbygningen og på skipssiden. Det ble slått en stor bulk i fergesiden helt nede ved vannlinjen. Til alt hell tok fenderen på skipssiden av for støtet slik at det ikke ble noe hull. Fergen kunne gå inn til Værlebryggen. Tre biler ombord i fergen ble ødelagt og tre sjokkskadede passasjerer ble innlagt på Moss sykehus. De ble imidlertid utskrevet dagen etter. Kollisjonen var et kjedelig avbrekk siden det var midt i ferietiden med rush på alle fergene.
Noen fergemenn
Lars Rustad, Horten. Første ferjemann. Nevnt i 1870.
Jens Jensen, Tronvigen. Nevnt i 1802.
Anders Walløe, Horten. Nevnt i 1802.
Paul Sjøbua, Horten. Nevnt ca 1850.
Sørby, Horten. Nevnt ca 1856.
Informasjon om den enkelte båt
Sortert etter byggeår
D/S = DampSkip
M/F = MotorFerge
Moss
Bygget i 1854 på Caird & Co, Greenlock, Glasgow, fra Skottland
Gikk i ruten Kristiansand - Kristiania
Eier: Moss Steamer Boat Co
1855 Solgt til Moss Steamer Boat Co som "Moss"
1871 Solgt til Swinemunde, Polen som "Kaiser"
1875 Solgt til Preussen for fart på Oder som "Kaiser"
Før 1900 Ble hugget opp.
D/S Alpha
Bygget 1863 på William Lindbergs Mek. V., Stockholm
Gikk i ruten Moss - Kristiania
Eier: A/S Alpha
1863 Solgt til ruten Stockholm - Uppsala i Sverige med navnet "D/S Fyris".
1866 Seilte på Ängermanälven.
1895 Solgt til A/S Alpha som "D/S Alpha"
1896 Ombygd hos Aker Mekaniske Verksted, Oslo.
1904 Solgt til Àdalens Arb.förenings AB i Hernösand
1910 Ble solgt til Hans Hamberg, og ombygget til slepebåten "Hercules"
1932 Solgt til Forss A/B i Köpmannaholm.
1958 Solgt til Örnsköldsvik og ombygget. Nedrigget til pram.
D/S Beta
Bygget i 1869 på Reherstiege Schiffswerft, Hamburg
Gikk i ruten Kristiania - Moss - Fredrikstad
Eier: A/S Alpha
1869 - Solgt til Cuxhaven Dampfsciff A.G. Cuxhaven som "Pariot"
1889 - Solgt til L.F. Mathies & Co. & Wilh. Richters, Hamburb som "Patriot"
1896 Solgt til Næsodden Damskibsselskab, Kristiania som "D/S Patriot"
1898 Solgt til Fred Olsen, Kristiania
1898 Solgt til A/S Alpha som "D/S Beta"
1935 Solgt til Fredrikstad Skibsopphugging & demoleringskompani
1936 Hugget til skrapjern
D/S Axel
Bygget i 1875 på Lindholmens Verkstad AB, Gøteborg.
Gikk i ruten Kristiana - Bygdøy, og Moss - Horten.
Eier: Konsul Richard Peterson.
1883 Solgt til Nerdrum, Oslo.
1884 Utlleid til Richard Peterson som "D/S Axel"
1885 Solgt til Bygdø Nye Dampskibsselskap
1897 Solgt til C.A. Borgersen, Fredrikstad. Ble bygd om til slepebåt.
1917 Solgt til Det Norske Nitrid A/S, Odda
1922 Solgt til AS Fønix, Odda
1922 Solgt til Taubåtkompaniet AS, Oslo
1927 Solgt til A/S Svelviksand, Kristiania
1950 Solgt til A/S Oljern,Oslo
1951 Solgt til Berge Sag & Trelastforening, Haugesund
1953 Solgt til Trygve Vestbø, Saneid
1959 Forlenget med 2 meter
1977 Solgt til Lars & Marthon Barka & Trygve Vestbø, Jørpeland
1979 Brann i styrhuset.
1983 Solgt til Martin Ludvigsen, Bergen
1988 Solgt til Thorbjørn Einar Kvale, Brattholmen
2002 Solgt til Thor Werner Thorsen, Bergen
2002 Solgt til Arne Johan Sagen, Alversund
2006 Solgt til Ronny Stabben, Os
2007 Solgt til Odd Harald Turøy, Fitjarvik. Oppussingsprosjekt.
2012 Tildelt status som verneverdig. Pusset opp
D/S Horten
Bygget i 1877 på Motela, Sverige.
Gikk i ruten Kristiana - Moss/ Lysekil - Norge
Eier: Richard Peterson
1877 Solgt til ?
1880 Solgt til Horten som "D/S Horten"
1887 Solgt til Richard Peterson som "D/S Horten"
1898 Solgt til Hamburgsund som "Norrviken"
1913 Solgt til Kaptein J. Carlsson
Antagelig solgt videre til Pedersen & Meinich.
1930 Hugget opp
D/S Glommen III
Bygget i 1882 på Kristinehamn Mekaniske Verksted.
Gikk på ruten Sarpsborg - Kristiania.
Eier: A/S Alpha.
1882 Solgt til A/S Fraktmanden, Risør som "D/S Fraktmanden".
1884 Solgt til M. Danielsen, Risør.
1892 Ble ombygd og forlenget.
1896 Solgt til A/S Fraktmanden, Risør.
1913 Solgt til A/S Fraktmanden, Kristiania som "Fraktmand I"
1914 Solgt til A/S Alpha, som "Glommen III".
1917 Solgt til Torger Olsen, Kristiansund.
1919 Solgt til Th. Kjørbech, Gjerpen som "Bøle".
1922 Solgt til AS Salingstrand, Brevik.
1924 Solgt til Brødrene Anda, Stavanger som Jadarholm".
1933 Trolig hugget opp.
D/S Bastø
Bygget i 1885 på Akers Mekaniske Verksted, Kristiania
Gikk i ruten Fredrikstad - Kristiania/Moss - Horten
Eier: Konsul Richard Peterson
1885: Solgt til R.M.Peterson, Moss som "D/S Bastø"
1901: Ombygd og forlenget med 14.8 meter.
1907 Fraktet som første ferge en av norges første biler over fjorden.
1911: Solgt til A/S Alpha, Moss som "D/S Bastø"
1914 - 1918 Ble benyttet til oppdrag under 1. verdenskrig.
1919: Ombygd på ny.
1928: Solgt til Alversund & Melands Eimbaatlag L/L,Bergen som "Holsenøy"
1941: Solgt til Alversund & Manger Dampbaatlag A/S,Bergen som "Holsenøy"
1948: Solgt til Stavanger Skibs Ophugnings Co.,Stavanger for opphugging.
D/S Odin
Bygget ?
Gikk i ruten Moss - Horten
Eier: ?
1893 Gikk i ruten Moss - Horten
D/S Alpha
Bygget i 1893 på Fredrikstad Mekaniske verksted.
Gikk i ruten Moss - Kristiania.
Eier: A/S Alpha.
1893 Solgt til A/S Alpha som "D/S Alpha"
1895 Solgt til Tønsberg.
1903 Solgt til Ole Hoshovde, Molde.
1909 Solgt til Joh. Rasmusssen, Ålesund
1908 Standet i Skalanæsbukten på Island og forliste under navnet "Rolf".
D/S Moss
Bygget i1899 på D.W. Kremer Sohn, Elmshorn
Gikk på ruten Oslo - Sarpsborg.
Eier: A/S Alpha.
1899 Solgt til Dampskibsselskapet Viben, København som "Viben"
1902 Solgt til H. Peterson, Danmark som "Gæa".
1905 Solgt til Dampskibsselskapet H. Pingel & Co, Københanv som "Heini".
1919 Solgt til Ole A. Græsvig, Fredrikstad som "Furu II".
1920 Solgt til A/S Sørlandske Kystfart, Kristiania som "Sjølyst".
1927 Solgt til Moss Dampskibsselskap A/S som "Moss"
1930 Solgt til A/S Alpha som "Moss".
1933 Solgt til New Foundland Whaling Co som "Moss".
1934 Registert i Norge som "Moss".
1934 Solgt til Marine Agencies Ltd, New Foundland som "Cape Pine".
1936 Solgt til Newfoundland West-Indies.
1939 Ikke lenger registrert.
D/S Bastø II/DS Beta
Bygget i 1900 på Akers Mekaniske Verksted, Oslo
Gikk i ruten Moss - Kristiania/Moss - Horten
Eier: Richard Momme Peterson
1900 Solgt til Richard Momme Peterson som "Bastø II"
1910 Solgt til A/S Alpha som "Bastø II"
1929 Provosorisk forlenget med 11.5 fot ga plass til 3 biler som kunne løftes ombord.
1930 Ombygd og forlenget med 11.5 fot. Kunne nå løfte 5 biler ombord.
1935 Ombygd og omdøpt til "D/S Beta". Satt på ruten Moss - Kristiania.
1939 Ble leid ut til den norske marinen.
1940 Tatt som krigsbytte av tyskerne i 2. verdenskrig.
1951 Solgt til Bentsen & Sønner i Ny Hellerud som "D/S Beta"
1953 Solgt til Stavanger Skibs-Opphugnings Co.
1954 Ble hugget opp.
Det ryktes at skipsklokka henger hos Travellers´s club i Oslo, og at den gamle salongen endte opp som sommerhytte ved Ny Hellesund.
D/S Alpha
Bygget i 1904 på A/S Moss Jernstøberi & Mek. Verksted
Gikk i ruten Moss - Oslo/Moss - Horten
Eier: A/S Alpha
1904 Solgt til A/S Alpha som "D/S Alpha" Ruten Oslo-Moss
1929 "D/S Alpha" var blitt ombygget 3 ganger.
1929 "D/S Alpha" vikarierte for "Bastø II" på ruten Moss - Horten
1929 "D/S Alpha" grunnstøtte ytterst ved Jeløy
1933 "D/S Alpha" vikarierte for "Bastø II" på ruten Moss - Horten
1940 "D/S Alpha" ble tatt i bruk av den norske marinen. Det var mannskapet på "D/S Alpha som rapporterte den tyske invasjonen ved Filtvet, til Oscarsborg.
1940 "D/S Alpha" ble satt i land ved Halvorshavn og forlatt der.
1940 "D/S Alpha" ble hentet av krigsmarinen men var totalskadet.
1940 Solgt til A/S Graco, Oslo som vrak og ombygd som lekter som "Graco".
1946 Solgt til A/S Klar, Halden som "D/S Grom"
1947 Ombygd, fikk motor.
1948 Gikk ned i Kvitsøy som "D/S Grom".
D/S Beta II
Bygget i 1909 på Akers Mekaniske Verksted, Oslo
Gikk i ruten Oslo - Fredrikstad
Eier: A/S Alpha
1909 Telemarkens Dampskibsselskab A/S som "Henrik Ibsen"
1918 A/S Hortens Motorfart som "Henrik Ibsen" Ruten Horten - Kristiania.
1921 Visingø Ångbåts A/B,Sverige som "Visinborg" Ombygd.
1927 Carl A.Johansson, Visingø,Sverige som "Visinborg"
1928 A/S Alpha,Moss som "Gamma/Beta II" Ruten Oslo - Fredrikstad.
1930 Solgt til Alversund & Manger Dampbaatlag A/S,Bergen som "Radøy"
1940 Rekvirert av Die Deutsche Kriegsmarine som "Radøy"
1944 Senket den 4/10 under alliert flyangrep mot Laksevåg,Bergen
1945 Til slutt kondemnert og hugget opp i Bergen.
D/S Glommen I
Bygget i 1911 på Moss Værft, Bjergnings & Dykker Co
Gikk i ruten Sarpsborg - Oslo
Eier: A/S Alpha
1911 Solgt til A/S Glommen som "Glommen I"
1914 Solgt til A/S Alpha som "D/S Glommen I"
1940 Rekvidert at tyskerne under 2. verdenskrig.
1948 Solgt til John Moe, Oslo som "Pelle"
1950 Solgt til Sverre Svendsen, Stavanger som "Pelle".
1951 Ombygd med maskinmotor. Omdøpt til "Magne Sigurd".
1965 Grunnstøtte og sank ved Strømstangen fyr.
D/S Glommen II
Bygget i 1912 på Moss Værft, Bjergnings & Dykker Co.
Gikk på ruten Sarpsborg - Oslo
Eier: A/S Alpha
1912 Solgt til A/S Glommen som "Glommen II".
1914 Solgt til A/S Alpha som "Glommen II".
1939 Ombygd til maskinmotor.
1940 Rekvirert av tyskerne under 2. verdenskrig.
1962 Solgt til Knut Ness, Tønsberg. Omdøpt til "Vestfold IV".
1965 Solgt til Kristian Dahl, Tønsberg.
1967 Solgt til Evald Hokland, Harstad.
1974 Omdøpt til "Sandegutt".
1979 Solgt til Asbjørn Oldervik, Trondheim som "Auregutt".
1985 Solgt til Ingvar Rimstad, Trondheim.
1988 Solgt til Arnold Hjort, Askøy. Bunnhavarerte.
1989 Ble senket.
D/S Glommen (3)
Bygget i....1923?
Gikk på ruten ?
Eier: A/S Alpha
Vet lite om denne...
D/S Bastø/Alpha
Bygget i 1934 på Moss Verft & Dokk/Maskin bygget på Fredrikstad Mek. Verksted
Gikk i ruten Moss - Horten
Eier: A/S Alpha
1934 Solgt til A/S Alpha som "D/S Bastø" Ny kai på Værebrygga. Biler kunne kjøre ombord.
1939 Leid ut til Fjordbåtene i Sogn og Fjordane som turistbåt Bergen-Sognefjorden.
1940-45 Konfiskert at Tyskland til krigstjeneste. Fraktet bomber fra Oslo - Kristiansand.
1940 Tilbake i A/S Alphas eie før tyskerne igjen konfiskerte henne. Sendt til Mo I Rana på ruten Elsfjord - Hemnesberget.
1940 Sent til Finnmark, Narvik og Alta, samt ruten Alta - Hammerfest.
1941 Fraktet bomber fra Tromsø til Finnmark, samt ruten Lyngseidet - Olderdalen.
1943 Tilbake i Moss en periode, og vedlikehold på Akers mekaniske verksted.
1944 Tromsø, Båten brant, hvor hun fikk midlertidige reparasjoner for brannskader.
1944 Tilbake til Moss, Moss Verft & Dokk for reparasjoner.
1945 Tilbake i ruten Moss - Horten, og deretter satt i ruten Moss - Oslo.
1946 Utleid til flyknings- og fangedirektoratet for frakt av krigsfanger til Tyskland.
1947 Omdøpt til "Alpha" og tilbake på ruten Moss - Horten
1950 "Alpha" er satt på ruten Moss - Oslo.
1950 Satt i opplag.
1952 Solgt til Kristian Ravn, Narvik, bygd om til bilferge som "Røtinn"
1954 Fikk motor.
1961 Solgt til A/S Nord Ferjer, Narvik.
1970 Solgt til Traghetti Delel Isole, Cesilia som "Costa Gaia".
1971 Sank mens hun losset av biler. Hevet igjen.
1973 Solgt til Cia Navigazione, Cecilia som "Vulcano"
2012 Hugget opp i Tyrkia.
D/S Glommen IV
Bygget i 1938 på Lindstøl Skibs- og Båtbyggeri, Risør.
Gikk i ruten Oslo - Sarpsborg.
Eier: A/S Alpha.
1938 Solgt til A/S Alpha som "Glommen IV"
1942 Rekvirert av tyskerne i 2. verdenskrig.
1944 Kjørt på grunn og påtent ved Jacobsnes i Kirkenes.
Solgt en gang etter dette fra A/S Alpha.
Senere kjøpt av Rasmus Eriksen, Vardø.
Som solgte videre til Leif Olufse, Henningsvær.
1949 Registret i Svolvær som fiskebåten"Henningsvær".
1957 Solgt til Ottar Olufsen, Henningsvær.
1995 Sist registrert i fart.
M/F Bastø II/ MF Alpha
Bygget i 1939 på Moss Verft & Dokk
Gikk i ruten Moss - Horten
Eier: A/S Alpha
1939 Solgt til A/S Alpha, Moss som "Bastø II"
1944 Rekvirert av Tyskland. Benyttet under 2. verdenskrig.
1945 Tilbake på ruten Moss - Horten
1951 Reparert og fornyet hos Moss Værft & Dokk A/S.
1961 Omdøpt til "Alpha"
1961 Solgt til Rederi A/B Eckerø, Mariehamn, Finland som "Alpha".
1961 Kantret og sank i Grisslehamn, Sverige. Hevet.
1962 Solgt til Rederi A/B Eckerø, Eckerø, Finland som "Alandia"
1969 Solgt til Rederi A/B Eckerø, Mariehamn,Finland som "Alandia"
1976 Solgt til P.L.M.Återvinning A/B, Ystad,Sverige som "Alandia"
1983 Hugget opp i Ystad.
M/F Glommen III
Bygget i 1946 på Sauviks Båtbyggeri, Risør.
Gikk i ruten Oslo - Sarpsborg.
Eier: A/S Alpha.
1946 Solgt til A/S Alpha som "Glommen III"
1955 Solgt til Arnfinn Apneseth oh Sverre Kvellestad, Florø.
1956 Omdøpt til "Vågskjær".
1962 Solgt til Peder Grønskag, Kristiansund.
1975 Solgt til Oddbjørn Bøomsø, Kristiansund.
1976 Skadet i brann. Avskrevet.
M/F Bastø/Bastø III/MS Beta
Bygget i 1949 på Moss Verft & Dokk
Gikk i ruten Moss - Horten
Eier: A/S Alpha
1949 Solgt til A/S Alpha, Moss som "Bastø"
1956 Omdøpt " Bastø III"
1968 Omdøpt " Beta"
1969 Solgt til Investor A/S, Moss som "Beta"
1969 Solgt til Tjøme. Omdøpt "Marina"
1969 Brant ved Fiskeslepet kai, Skien. Brant og kantret.
1970 Solgt til Birger Svendsen & Sønner A/S, Fredrikstad som "Anna II"
1972 Kantret som lekter med 450 tonn stålplater, Langesund. Fløt opp/ned.
1975 Solgt til Scan Barge A/S Offshores Services,Stavanger/Fr.stad som "Sapo II"
1980 Solgt til Fekete & Co.A/S, Tønsberg som "Sapo II"
1981 Omdøpt " Balaia"
1992 Ukjent
M/F Bastø I/MF Bastø IV
Bygget i 1956 på Pusnes Mekaniske Verksted. Maskin og inventar, Moss Værft & Dokk.
Gikk i ruten Moss - Horten
Eier: A/S Alpha
1965 Solgt til A/S Alpha. Bygd som bil- og jernbaneferge.
1978 Omdøpt til "M/F Bastø IV"
1979 Solgt til Cooperative Nacional pro., Costa Rica som "Salineros/Salineroi I"
1985 Solgt til Tempisque Ferry Boat SA, Costa Rica
1988 Solgt til Government of the Republic of Costa Rica
2001 Strøket fra register.
M/F Bastø II/MF Bastø VI
Bygget i 1961 på Moss Værft & Dokk.
Gikk i ruten Moss - Horten.
Eier: A/S Alpha
1961 Solgt til A/S Alpha som "M/F Bastø II"
1979 Omdøpt til "M/F Bastø VI"
1979 Solgt til Cooperative Nacional pro., Costa Rica som "Salinero II"
1986 Solgt til Tempisque Ferry Boat SA, Costa Rica
1987 Solgt til Government of the Republic of Costa Rica
2000 Avskrevet som tapt
M/F Bastø IV
Bygget i 1964 på Moss Værft & Dokk
Gikk i ruten Moss - Horten
Eier: A/S Alpha
1964 Solgt til A/S Alpha som "MF/ Bastø IV"
1978 Solgt til Rederi Ab Eckerö, Finland. Omdøpt til "Rospiggen"
1981 Liggende i opplag i Mariehamn
1983 Solgt til Rederi Ab Ölandsund, Kalmar, Sverige. Omdøpt til "Solön".
1984 Solgt til Rederi Ab Ölandsborg, Borgsholm, Sverige
1986 Solgt til Ö-Linjen Rederi ab, Byxelkrok.
1990 Solgt til Lias Holding Corp, San Lorenzo, Hounduras. Omdøpt til "Ilé De Carabane II".
1993 Skadet i en eksplosjon. Båten brant ned i Dakar.
1995 Sprengt med en ladning og senket.
M/F Bastø III
Bygget i 1968 på Ankerløkken Verft Glommen A/S i Fredrikstad.
Gikk i ruten Moss - Horten
Eier: A/S Alpha
1968 Solgt til A/S Alpha som "M/F Bastø III"
1970 Tilbake i rute fra ombygget.
1985 Satt som suppleringsferge.
1985 Solgt til Javno Produzece Jadrolinija, Jugoslavia. Omdøpt til "Vanga"
1992 omregistrert til Javno Produzece Jadrolinija, Kroatsia.
1992 Truffet av 2 granater i krig. Split, Kroatsia.
2010 Solgt til Mikulas Vareha, Slovakia.
2010 Hugget opp i Tyrkia.
M/S Bastø V
Bygget i 1973 på Moss Rosenberg Verft A/S.
Gikk i ruten Tønsberg - Strømstad/Moss - Horten
Eier: A/S Alpha
1973 Solgt til A/S Alpha som "Bastø V"
1973 Reserveferge Moss - Horten
1974 Utleid til Olau Line. Sherness - Vlissingen.
1975 Utleid til Lion Ferry. Varberg - Grenå.
1975 Utleid. Rotterdam - Stavanger.
1975-76 Utleid til Cotunav, Tunisia. Marseille - La Goulette.
1976 Moss - Horten.
1976 Utleid til Rederi A/S Hoegh-Autoliners, Oslo. Seilte i Perssiabukten.
1977 Tilbake som reserveferge Moss - Horten.
1979 Utleid til K/S Scanline, Kristiansand. Omdøpt til "Hanstholm"
1979 Utleid til Libyan Maritime, Tripolis, Libya.
1981 Tilbake i ruten Moss - Horten. Omdøpt til "Bastø V"
1981 Solgt til India State Shipping Co. Bombay, India.
1981 Ombygget Dannebrog Værft, Århus, som "Bharat Seema"
1982 Satt på ruten Cochikode - Laccadive Island.
2004 Solgt til M/S Admin, O.F. Territory of Lakshadweep, India.
M/F Bastø VI
Bygget i 1973 på Moss Rosenberg Verft A/S.
Bygget som utleiebåt.
Eier: A/S Alpha
1973 Solgt til A/S Alpha som "Bastø VI"
1973 Solgt til Caledonian MacBrayne Holdings Ltd, Skottland.
1974 Omdøpt til "Suliven" og satt i ruten Scotland - Hebridene.
1995 Sist registrert i fart.
M/F Bastø I
Bygget i 1978 på Framnæs Mekaniske Verksted.
Gikk i ruten Moss - Horten.
Eier: A/S Alpha
1978 Solgt til A/S Alpha som "M/F Bastø I" Innkjørsel, 2 biler i bredden.
1989 Overtatt av Gokstad A/S, "Bastøfergen"
1991 Solgt til BC Ferries, Vacouver, Canada. Omdøpt til "Queen of Chilliiwack".
1991 På ruten earls Cove - Saltery Bay, Canada.
1996 På ruten Port Hardy - Bella Coola, Canada.
M/F Bastø II/MF Østfold
Bygget i 1979 på Moss Rosenberg Verft A/S.
Gikk i ruten Moss - Horten.
Eier: A/S Alpha.
1979 Solgt til A/S Alpha som "M/F Bastø II"
1989 Overført til Gokstad A/S, "Bastøfergen".
1991 Ombygget og omgjort navn til "M/F Østfold"
1996 Utleid til Bastø Fosen. Moss - Horten.
1996 Opplag i Sandefjord.
1998 Solgt til Rogaland Traffikselskap, Stavanger.
1999 Solgt til Viano Shipping, Italia. Omdøpt til "Østfold".
2012 Utleid til Blu Navy.
2012-14 Utleid ved flere anledninger.
2014 Solgt til Ugtrans Terminal Co Ltd, Moskva, Russland. omdøpt til "Krym".
2014 På ruten Kerch - Kavkaz.
M/F Bastø IV
Bygget i 1986 på Trønderverftet A/S.
Gikk i ruten Moss - Horten.
Eier: A/S Bastø Fosen.
1986 Solgt til A/S Bergen-Nordhordaland Rutelag som "M/F Aurstheim"
1993 Solgt til Rogaland Trafikkselskap A/S som "M/F Aurstheim"
1995 Solgt til hardanger Sunnhordalandske Dampskibsselskap som "Bjørnefjord"
2001 Solgt til Boknafjorden Ferjeselskap A/S som "Boknafjord"
2001-07 Leid ut til forskjellige ruter. Inkludert Moss - Horten.
2008 Solgt til Tide Sjø A/S, Bergen som "Boknafjord"
2010 Solgt til A/S Bastø Fosen som "M/F Bastø IV"
2011 Sendt til Gdansk for ombygging.
2016 Omdøpt til "M/F Bastø VII"
M/F Vestfold
Bygget i 1991 på Trønderverftet, Hommelvik.
Gikk i ruten Moss - Horten.
Eier: Gokstad AS
1991 Solgt til A/S Alpha som "M/F Vestfold"
1996 Utleid til Bastø Fosen
1996 Opplag i Drammen
1999 Solgt til Viano Shipping, Italia.
2004 Registert hos Caronte & Tourist Lines Srl, Messina, Italia.
M/F Einar Tambarskjelve (1995)
Bygget i 1971 på Trosvik Verksted A/S, Brevik
Tar kun med data ang. Moss.
Eier: Bastø Fosen
1995 Solgt til Bastø Fosen Trafikklag A/S, Trondheim.
1995 Ombygget i Drammen og omdøpt til "M/F Einar Tambarskjelve"
1995 Satt på ruten Moss - Horten.
1996 Berørt av maskinfeil, svikt og krasjet i kaia.
1998 Solgt til Cansolida de Ferry C.A., Venezuela. Omdøpt til "Petronila Mata.
2007 Hugget opp i Venuzuela.
M/F Holger Stjern (1995)
Bygget i 1970 på Kristiansand Mekaniske Verksted.
Tar kun med data ang. Moss.
Eier: Bastø Fosen.
1995 Solgt til Bastø Fosen Trafikklag A/S, Trondheim.
1995 Ombygget i Drammen og omdøpt til "M/F Holger Stjern"
1996 Satt på ruten Moss - Horten.
1996 Krasjet i kaia.
1999 Solgt til Meridiano Srl. Italia. Omdøpt til "Holger".
2005 Solgt til Orsea Sea Tasimicilik, Istanbul, Tyrkia. Omdøpt til "Meltem G"
2011 Hugget opp i Tyrkia
M/F Trondheim (1996)
Bygget i 1992 på Kaldnes Mekaniske Verksted, Tønsberg.
Tar kun med data ang. Moss.
Eier: Bastø Fosen.
1992 Solgt til Fosen Trafikklag A/S, Trondheim
1996 Satt på ruten Moss - Horten.
1996 Flakk Rørvik.
2011 Hufthamar - Krokeide.
M/S Bastø I
Bygget i 1997 på Fosen Mekaniske Verksted A/S.
Gikk i ruten Moss - Horten
Eier: A/S Bastø Fosen
1997 Solgt til A/S Alpha som "Bastø I"
2006 Ute av trafikk pga. streik.
2007 Utlånt Rubbestadneset utenfor Bergen
M/S Bastø II
Bygget i 1997 på Fosen Mekaniske Veksted A/S.
Gikk i ruten Moss - Horten.
Eier: A/S Bastø Fosen.
1997 Solgt til A/S Bastø Fosen. Ruten Moss - Horten.
2006 Kolliderte med fiskebåten "Basteviken" like utenfor Gullholmen. Tykk tåke.
M/F Sogn
Innleid på ruten Moss - Horten i perioden 2003 - 2005
M/F Bastø III
Bygget i 2005 på Northern Shipyard, Polen.
Gikk i ruten Moss - Horten.
Eier: A/S Bastø Fosen
2005 Solgt til A/S Bastø Fosen som "M/F Bastø III"
2005-06 Mye feil og båten krasjet til kai ved et par tilfeller. Frem og tilbake til verftet.
2006 Satt på ruten Moss - Horten.
2011 Nye runder til ettersyn på verft i Fredrikshavn. Tilbake i rute samme år.
M/F Masfjord
Innleid av Bastø Fosen en periode i 2007.
M/F Stavanger
Innleid av Bastø Fosen en periode i 2010.
M/F Bastø V/Bastø VIII
Bygget i 1990 på Trønderverftet A/S, Hommelvik.
Tar kun med data ang. Moss.
Går i ruten Moss - Horten
Eier: Bastø Fosen
2013 Innleid av Bastø Fosen som "Bastø V"
2016 Omdøpt til "M/F Bastø VIII"
M/F Bastø IV
Bygget i 2016 på Sefine Shipyard, Tyrkia.
Skal gå på ruten Moss - Horten
Eier: Bastø Fosen.
2016 Er under bygging.
2017 Skal settes i rute
M/F Bastø V
Bygget i 2016 på Sefine Shipyard, Tyrkia.
Skal gå på ruten Moss - Horten
Eier: Bastø Fosen.
2016 Er under bygging.
2017 Skal settes i rute
M/F Bastø VI
Bygget i 2016 på Sefine Shipyard, Tyrkia.
Skal gå på ruten Moss - Horten
Eier: Bastø Fosen.
2016 Er under bygging.
2017 Skal settes i rute
Andre båter som la til kai i Moss
Kun kort informasjon om disse
Oslofjorden har hatt stor dampsikopsaktivitet.
Da jernbanen ble bygget forsvant alle båtene på nesten samme tid.
D/S Ariel
Bygget i 1866. Selskapet gikk konkurs i 1876.
Bjørn Farmand
Bygget i 1853.
Tilhørighet: Tønsberg.
Gikk i ruten Christiania - Vallø - Moss - Drøbak - Tønsberg - Sandefjord.
1864 Ble skadet under dårlig vær. Kom aldri tilbake i samme rute.
D/S Flaskebæk
Bygget i 1897.
Tilhørighet: Nesodden.
Gikk i ruten Flaskebæk - Digerud - Drøbak - Hvitsten - Filtvet - Son - Moss.
1900 Ble satt på nye ruter.
D/S Fredrikstad
Bygget i 1867.
Tilhørighet: Fredrikstad.
Gikk i ruten Christiania - Drøbak - Moss - Fredrikstad - Sarpsborg.
1895 solgt og satt på nye ruter.
D/S Glommen
Bygget i 1868.
Tilhørighet: Fredrikstad
Gikk i ruten Christiania - Moss - Fredrikstad - Fredrikshald.
Båten tok fyr og brant ned ved Larkollen brygge i 1908.
D/S Halden
Bygget i 1906.
Tilhørighet: Halden.
Gikk i ruten Fredrikshald - Hankø - Larkollen - Moss - Drøbak - Kristiania.
1917 Solgt til den russiske marinen.
D/S Hankø
Bygget i 1890.
Tilhørighet: Fredrikstad.
Gikk i ruten Fredrikshald - Moss - Christiania.
1906 Solgt og satt på nye ruter.
D/S Lara
Bygget i 1864.
Tilhørighet: Fredrikstad.
Gikk i ruten Christiania - Drøbak - Moss - Fredrikstad - Fredrikshald.
1880 solgt og satt på nye ruter.
D/S Moss
Bygget i 1875.
Tilhørighet: Tønsberg.
Gikk i ruten Tønsberg - Horten - Moss - Christiania.
Byttet navn til "D/S Svelvik" i 1896 og satt på ny rute.
D/S Sartor
Bygget i 1879.
Tilhørighet: Sandvika.
Gikk i ruten Drammen - Moss.
1919 solgt og satt på nye ruter.
D/S Svan
Bygget i 1860.
Tilhørighet: Horten? Sjekk denne
Gikk i ruten Christiana - Holmestrand - Drøbak - Hvitsten - Son - Moss - Horten.
Fra 1900 fikk hun nye ruter i Christianiaområdet.
D/S Trygve
Bygget i 1877, Kristiania.
Tilhørighet: Bygdøy
Gikk i ruten Kristiania - Bygdøy/Kristiania - Moss
1912 Gikk i ruten Kristiania - Moss
19?? Omdøpt til "Vikingen" og satt på ny rute.
D/S Vesta
Bygget i 1869.
Tilhørighet: Christiania.
Gikk i ruten Christiania - Moss.
1871 Solgt og satt på andre ruter.
I tillegg disse usikre mosseeide båtene
D/S Moss
Bygget i 1904 på Kristiansand Mekaniske Verksted
Eier: A/S Moss Voght og Holst.
1904 "D/S Skjærgård"
1906 Solgt til A/S Moss Vogt & Holst som "D/S Moss"
1911 Solgt til A/S Tor
Ruten Oslo - Malmøykalven
Andre navn: Carbid og PIL.
M/S Moss
Bygget i ?
Eier: Alf Mortensen
195? Diverse småruter i Oslofjorden
KILDER:
Aktieselskapet Alpha gjennom 75 år - Per Schulstad
Digitalt Museum
Harald Lauritzen: Fjordbåtenes saga : rutetrafikken på Oslofjorden : fra hjuldamper til pappabåt
Bastøfergen: fra damplekter til brikke i pengespillet: en hundreårig historie
Horten: ferjestedet som ble marinestasjon og by
www.sjohistorie.no
www.warsailors.com
www.basto-fosen.no
www.faktaomfartyg.se
www.lardex.net
Lars Rustad, Horten. Første ferjemann. Nevnt i 1870.
Jens Jensen, Tronvigen. Nevnt i 1802.
Anders Walløe, Horten. Nevnt i 1802.
Paul Sjøbua, Horten. Nevnt ca 1850.
Sørby, Horten. Nevnt ca 1856.
Informasjon om den enkelte båt
Sortert etter byggeår
D/S = DampSkip
M/F = MotorFerge
 |
| "Moss" |
Bygget i 1854 på Caird & Co, Greenlock, Glasgow, fra Skottland
Gikk i ruten Kristiansand - Kristiania
Eier: Moss Steamer Boat Co
1855 Solgt til Moss Steamer Boat Co som "Moss"
1871 Solgt til Swinemunde, Polen som "Kaiser"
1875 Solgt til Preussen for fart på Oder som "Kaiser"
Før 1900 Ble hugget opp.
 |
| "D/S Alpha" |
Bygget 1863 på William Lindbergs Mek. V., Stockholm
Gikk i ruten Moss - Kristiania
Eier: A/S Alpha
1863 Solgt til ruten Stockholm - Uppsala i Sverige med navnet "D/S Fyris".
1866 Seilte på Ängermanälven.
1895 Solgt til A/S Alpha som "D/S Alpha"
1896 Ombygd hos Aker Mekaniske Verksted, Oslo.
1904 Solgt til Àdalens Arb.förenings AB i Hernösand
1910 Ble solgt til Hans Hamberg, og ombygget til slepebåten "Hercules"
1932 Solgt til Forss A/B i Köpmannaholm.
1958 Solgt til Örnsköldsvik og ombygget. Nedrigget til pram.
1967 Ble vurdert ombygget, men ble hugget opp.
 |
| "D/S Beta" |
Bygget i 1869 på Reherstiege Schiffswerft, Hamburg
Gikk i ruten Kristiania - Moss - Fredrikstad
Eier: A/S Alpha
1869 - Solgt til Cuxhaven Dampfsciff A.G. Cuxhaven som "Pariot"
1889 - Solgt til L.F. Mathies & Co. & Wilh. Richters, Hamburb som "Patriot"
1896 Solgt til Næsodden Damskibsselskab, Kristiania som "D/S Patriot"
1898 Solgt til Fred Olsen, Kristiania
1898 Solgt til A/S Alpha som "D/S Beta"
1935 Solgt til Fredrikstad Skibsopphugging & demoleringskompani
1936 Hugget til skrapjern
 |
| Axel, slik hun ser ut i dag. Eier, Turøy. |
D/S Axel
Bygget i 1875 på Lindholmens Verkstad AB, Gøteborg.
Gikk i ruten Kristiana - Bygdøy, og Moss - Horten.
Eier: Konsul Richard Peterson.
1883 Solgt til Nerdrum, Oslo.
1884 Utlleid til Richard Peterson som "D/S Axel"
1885 Solgt til Bygdø Nye Dampskibsselskap
1897 Solgt til C.A. Borgersen, Fredrikstad. Ble bygd om til slepebåt.
1917 Solgt til Det Norske Nitrid A/S, Odda
1922 Solgt til AS Fønix, Odda
1922 Solgt til Taubåtkompaniet AS, Oslo
1927 Solgt til A/S Svelviksand, Kristiania
1950 Solgt til A/S Oljern,Oslo
1951 Solgt til Berge Sag & Trelastforening, Haugesund
1953 Solgt til Trygve Vestbø, Saneid
1959 Forlenget med 2 meter
1977 Solgt til Lars & Marthon Barka & Trygve Vestbø, Jørpeland
1979 Brann i styrhuset.
1983 Solgt til Martin Ludvigsen, Bergen
1988 Solgt til Thorbjørn Einar Kvale, Brattholmen
2002 Solgt til Thor Werner Thorsen, Bergen
2002 Solgt til Arne Johan Sagen, Alversund
2006 Solgt til Ronny Stabben, Os
2007 Solgt til Odd Harald Turøy, Fitjarvik. Oppussingsprosjekt.
2012 Tildelt status som verneverdig. Pusset opp
 |
| D/S Horten |
D/S Horten
Bygget i 1877 på Motela, Sverige.
Gikk i ruten Kristiana - Moss/ Lysekil - Norge
Eier: Richard Peterson
1877 Solgt til ?
1880 Solgt til Horten som "D/S Horten"
1887 Solgt til Richard Peterson som "D/S Horten"
1898 Solgt til Hamburgsund som "Norrviken"
1913 Solgt til Kaptein J. Carlsson
Antagelig solgt videre til Pedersen & Meinich.
1930 Hugget opp
D/S Glommen III
Bygget i 1882 på Kristinehamn Mekaniske Verksted.
Gikk på ruten Sarpsborg - Kristiania.
Eier: A/S Alpha.
1882 Solgt til A/S Fraktmanden, Risør som "D/S Fraktmanden".
1884 Solgt til M. Danielsen, Risør.
1892 Ble ombygd og forlenget.
1896 Solgt til A/S Fraktmanden, Risør.
1913 Solgt til A/S Fraktmanden, Kristiania som "Fraktmand I"
1914 Solgt til A/S Alpha, som "Glommen III".
1917 Solgt til Torger Olsen, Kristiansund.
1919 Solgt til Th. Kjørbech, Gjerpen som "Bøle".
1922 Solgt til AS Salingstrand, Brevik.
1924 Solgt til Brødrene Anda, Stavanger som Jadarholm".
1933 Trolig hugget opp.
D/S Bastø
Bygget i 1885 på Akers Mekaniske Verksted, Kristiania
Gikk i ruten Fredrikstad - Kristiania/Moss - Horten
Eier: Konsul Richard Peterson
1885: Solgt til R.M.Peterson, Moss som "D/S Bastø"
1901: Ombygd og forlenget med 14.8 meter.
1907 Fraktet som første ferge en av norges første biler over fjorden.
1911: Solgt til A/S Alpha, Moss som "D/S Bastø"
1914 - 1918 Ble benyttet til oppdrag under 1. verdenskrig.
1919: Ombygd på ny.
1928: Solgt til Alversund & Melands Eimbaatlag L/L,Bergen som "Holsenøy"
1941: Solgt til Alversund & Manger Dampbaatlag A/S,Bergen som "Holsenøy"
1948: Solgt til Stavanger Skibs Ophugnings Co.,Stavanger for opphugging.
D/S Odin
Bygget ?
Gikk i ruten Moss - Horten
Eier: ?
1893 Gikk i ruten Moss - Horten
|
| Den første Alpha fra 1893. Tegnet av Pål Ulstenes. |
Bygget i 1893 på Fredrikstad Mekaniske verksted.
Gikk i ruten Moss - Kristiania.
Eier: A/S Alpha.
1893 Solgt til A/S Alpha som "D/S Alpha"
1895 Solgt til Tønsberg.
1903 Solgt til Ole Hoshovde, Molde.
1909 Solgt til Joh. Rasmusssen, Ålesund
1908 Standet i Skalanæsbukten på Island og forliste under navnet "Rolf".
D/S Moss
Bygget i1899 på D.W. Kremer Sohn, Elmshorn
Gikk på ruten Oslo - Sarpsborg.
Eier: A/S Alpha.
1899 Solgt til Dampskibsselskapet Viben, København som "Viben"
1902 Solgt til H. Peterson, Danmark som "Gæa".
1905 Solgt til Dampskibsselskapet H. Pingel & Co, Københanv som "Heini".
1919 Solgt til Ole A. Græsvig, Fredrikstad som "Furu II".
1920 Solgt til A/S Sørlandske Kystfart, Kristiania som "Sjølyst".
1927 Solgt til Moss Dampskibsselskap A/S som "Moss"
1930 Solgt til A/S Alpha som "Moss".
1933 Solgt til New Foundland Whaling Co som "Moss".
1934 Registert i Norge som "Moss".
1934 Solgt til Marine Agencies Ltd, New Foundland som "Cape Pine".
1936 Solgt til Newfoundland West-Indies.
1939 Ikke lenger registrert.
 |
| Bastø II |
D/S Bastø II/DS Beta
Bygget i 1900 på Akers Mekaniske Verksted, Oslo
Gikk i ruten Moss - Kristiania/Moss - Horten
Eier: Richard Momme Peterson
1900 Solgt til Richard Momme Peterson som "Bastø II"
1910 Solgt til A/S Alpha som "Bastø II"
1929 Provosorisk forlenget med 11.5 fot ga plass til 3 biler som kunne løftes ombord.
1930 Ombygd og forlenget med 11.5 fot. Kunne nå løfte 5 biler ombord.
1935 Ombygd og omdøpt til "D/S Beta". Satt på ruten Moss - Kristiania.
1939 Ble leid ut til den norske marinen.
1940 Tatt som krigsbytte av tyskerne i 2. verdenskrig.
1951 Solgt til Bentsen & Sønner i Ny Hellerud som "D/S Beta"
1953 Solgt til Stavanger Skibs-Opphugnings Co.
1954 Ble hugget opp.
Det ryktes at skipsklokka henger hos Travellers´s club i Oslo, og at den gamle salongen endte opp som sommerhytte ved Ny Hellesund.
D/S Alpha
Bygget i 1904 på A/S Moss Jernstøberi & Mek. Verksted
Gikk i ruten Moss - Oslo/Moss - Horten
Eier: A/S Alpha
1904 Solgt til A/S Alpha som "D/S Alpha" Ruten Oslo-Moss
1929 "D/S Alpha" var blitt ombygget 3 ganger.
1929 "D/S Alpha" vikarierte for "Bastø II" på ruten Moss - Horten
1929 "D/S Alpha" grunnstøtte ytterst ved Jeløy
1933 "D/S Alpha" vikarierte for "Bastø II" på ruten Moss - Horten
1940 "D/S Alpha" ble tatt i bruk av den norske marinen. Det var mannskapet på "D/S Alpha som rapporterte den tyske invasjonen ved Filtvet, til Oscarsborg.
1940 "D/S Alpha" ble satt i land ved Halvorshavn og forlatt der.
1940 "D/S Alpha" ble hentet av krigsmarinen men var totalskadet.
1940 Solgt til A/S Graco, Oslo som vrak og ombygd som lekter som "Graco".
1946 Solgt til A/S Klar, Halden som "D/S Grom"
1947 Ombygd, fikk motor.
1948 Gikk ned i Kvitsøy som "D/S Grom".
 |
| Her som D/S Radøy. |
D/S Beta II
Bygget i 1909 på Akers Mekaniske Verksted, Oslo
Gikk i ruten Oslo - Fredrikstad
Eier: A/S Alpha
1909 Telemarkens Dampskibsselskab A/S som "Henrik Ibsen"
1918 A/S Hortens Motorfart som "Henrik Ibsen" Ruten Horten - Kristiania.
1921 Visingø Ångbåts A/B,Sverige som "Visinborg" Ombygd.
1927 Carl A.Johansson, Visingø,Sverige som "Visinborg"
1928 A/S Alpha,Moss som "Gamma/Beta II" Ruten Oslo - Fredrikstad.
1930 Solgt til Alversund & Manger Dampbaatlag A/S,Bergen som "Radøy"
1940 Rekvirert av Die Deutsche Kriegsmarine som "Radøy"
1944 Senket den 4/10 under alliert flyangrep mot Laksevåg,Bergen
1945 Til slutt kondemnert og hugget opp i Bergen.
D/S Glommen I
Bygget i 1911 på Moss Værft, Bjergnings & Dykker Co
Gikk i ruten Sarpsborg - Oslo
Eier: A/S Alpha
1911 Solgt til A/S Glommen som "Glommen I"
1914 Solgt til A/S Alpha som "D/S Glommen I"
1940 Rekvidert at tyskerne under 2. verdenskrig.
1948 Solgt til John Moe, Oslo som "Pelle"
1950 Solgt til Sverre Svendsen, Stavanger som "Pelle".
1951 Ombygd med maskinmotor. Omdøpt til "Magne Sigurd".
1965 Grunnstøtte og sank ved Strømstangen fyr.
D/S Glommen II
Bygget i 1912 på Moss Værft, Bjergnings & Dykker Co.
Gikk på ruten Sarpsborg - Oslo
Eier: A/S Alpha
1912 Solgt til A/S Glommen som "Glommen II".
1914 Solgt til A/S Alpha som "Glommen II".
1939 Ombygd til maskinmotor.
1940 Rekvirert av tyskerne under 2. verdenskrig.
1962 Solgt til Knut Ness, Tønsberg. Omdøpt til "Vestfold IV".
1965 Solgt til Kristian Dahl, Tønsberg.
1967 Solgt til Evald Hokland, Harstad.
1974 Omdøpt til "Sandegutt".
1979 Solgt til Asbjørn Oldervik, Trondheim som "Auregutt".
1985 Solgt til Ingvar Rimstad, Trondheim.
1988 Solgt til Arnold Hjort, Askøy. Bunnhavarerte.
1989 Ble senket.
D/S Glommen (3)
Bygget i....1923?
Gikk på ruten ?
Eier: A/S Alpha
Vet lite om denne...
D/S Bastø/Alpha
Bygget i 1934 på Moss Verft & Dokk/Maskin bygget på Fredrikstad Mek. Verksted
Gikk i ruten Moss - Horten
Eier: A/S Alpha
1934 Solgt til A/S Alpha som "D/S Bastø" Ny kai på Værebrygga. Biler kunne kjøre ombord.
1939 Leid ut til Fjordbåtene i Sogn og Fjordane som turistbåt Bergen-Sognefjorden.
1940-45 Konfiskert at Tyskland til krigstjeneste. Fraktet bomber fra Oslo - Kristiansand.
1940 Tilbake i A/S Alphas eie før tyskerne igjen konfiskerte henne. Sendt til Mo I Rana på ruten Elsfjord - Hemnesberget.
1940 Sent til Finnmark, Narvik og Alta, samt ruten Alta - Hammerfest.
1941 Fraktet bomber fra Tromsø til Finnmark, samt ruten Lyngseidet - Olderdalen.
1943 Tilbake i Moss en periode, og vedlikehold på Akers mekaniske verksted.
1944 Tromsø, Båten brant, hvor hun fikk midlertidige reparasjoner for brannskader.
1944 Tilbake til Moss, Moss Verft & Dokk for reparasjoner.
1945 Tilbake i ruten Moss - Horten, og deretter satt i ruten Moss - Oslo.
1946 Utleid til flyknings- og fangedirektoratet for frakt av krigsfanger til Tyskland.
1947 Omdøpt til "Alpha" og tilbake på ruten Moss - Horten
1950 "Alpha" er satt på ruten Moss - Oslo.
1950 Satt i opplag.
1952 Solgt til Kristian Ravn, Narvik, bygd om til bilferge som "Røtinn"
1954 Fikk motor.
1961 Solgt til A/S Nord Ferjer, Narvik.
1970 Solgt til Traghetti Delel Isole, Cesilia som "Costa Gaia".
1971 Sank mens hun losset av biler. Hevet igjen.
1973 Solgt til Cia Navigazione, Cecilia som "Vulcano"
2012 Hugget opp i Tyrkia.
D/S Glommen IV
Bygget i 1938 på Lindstøl Skibs- og Båtbyggeri, Risør.
Gikk i ruten Oslo - Sarpsborg.
Eier: A/S Alpha.
1938 Solgt til A/S Alpha som "Glommen IV"
1942 Rekvirert av tyskerne i 2. verdenskrig.
1944 Kjørt på grunn og påtent ved Jacobsnes i Kirkenes.
Solgt en gang etter dette fra A/S Alpha.
Senere kjøpt av Rasmus Eriksen, Vardø.
Som solgte videre til Leif Olufse, Henningsvær.
1949 Registret i Svolvær som fiskebåten"Henningsvær".
1957 Solgt til Ottar Olufsen, Henningsvær.
1995 Sist registrert i fart.
 |
| "M/S Bastø II, senere D/S Alpha" |
M/F Bastø II/ MF Alpha
Bygget i 1939 på Moss Verft & Dokk
Gikk i ruten Moss - Horten
Eier: A/S Alpha
1939 Solgt til A/S Alpha, Moss som "Bastø II"
1944 Rekvirert av Tyskland. Benyttet under 2. verdenskrig.
1945 Tilbake på ruten Moss - Horten
1951 Reparert og fornyet hos Moss Værft & Dokk A/S.
1961 Omdøpt til "Alpha"
1961 Solgt til Rederi A/B Eckerø, Mariehamn, Finland som "Alpha".
1961 Kantret og sank i Grisslehamn, Sverige. Hevet.
1962 Solgt til Rederi A/B Eckerø, Eckerø, Finland som "Alandia"
1969 Solgt til Rederi A/B Eckerø, Mariehamn,Finland som "Alandia"
1976 Solgt til P.L.M.Återvinning A/B, Ystad,Sverige som "Alandia"
1983 Hugget opp i Ystad.
M/F Glommen III
Bygget i 1946 på Sauviks Båtbyggeri, Risør.
Gikk i ruten Oslo - Sarpsborg.
Eier: A/S Alpha.
1946 Solgt til A/S Alpha som "Glommen III"
1955 Solgt til Arnfinn Apneseth oh Sverre Kvellestad, Florø.
1956 Omdøpt til "Vågskjær".
1962 Solgt til Peder Grønskag, Kristiansund.
1975 Solgt til Oddbjørn Bøomsø, Kristiansund.
1976 Skadet i brann. Avskrevet.
 |
| "M/S Bastø, senere Bastø III og M/S Beta" |
Bygget i 1949 på Moss Verft & Dokk
Gikk i ruten Moss - Horten
Eier: A/S Alpha
1949 Solgt til A/S Alpha, Moss som "Bastø"
1956 Omdøpt " Bastø III"
1968 Omdøpt " Beta"
1969 Solgt til Investor A/S, Moss som "Beta"
1969 Solgt til Tjøme. Omdøpt "Marina"
1969 Brant ved Fiskeslepet kai, Skien. Brant og kantret.
1970 Solgt til Birger Svendsen & Sønner A/S, Fredrikstad som "Anna II"
1972 Kantret som lekter med 450 tonn stålplater, Langesund. Fløt opp/ned.
1975 Solgt til Scan Barge A/S Offshores Services,Stavanger/Fr.stad som "Sapo II"
1980 Solgt til Fekete & Co.A/S, Tønsberg som "Sapo II"
1981 Omdøpt " Balaia"
1992 Ukjent
M/F Bastø I/MF Bastø IV
Bygget i 1956 på Pusnes Mekaniske Verksted. Maskin og inventar, Moss Værft & Dokk.
Gikk i ruten Moss - Horten
Eier: A/S Alpha
1965 Solgt til A/S Alpha. Bygd som bil- og jernbaneferge.
1978 Omdøpt til "M/F Bastø IV"
1979 Solgt til Cooperative Nacional pro., Costa Rica som "Salineros/Salineroi I"
1985 Solgt til Tempisque Ferry Boat SA, Costa Rica
1988 Solgt til Government of the Republic of Costa Rica
2001 Strøket fra register.
M/F Bastø II/MF Bastø VI
Bygget i 1961 på Moss Værft & Dokk.
Gikk i ruten Moss - Horten.
Eier: A/S Alpha
1961 Solgt til A/S Alpha som "M/F Bastø II"
1979 Omdøpt til "M/F Bastø VI"
1979 Solgt til Cooperative Nacional pro., Costa Rica som "Salinero II"
1986 Solgt til Tempisque Ferry Boat SA, Costa Rica
1987 Solgt til Government of the Republic of Costa Rica
2000 Avskrevet som tapt
M/F Bastø IV
Bygget i 1964 på Moss Værft & Dokk
Gikk i ruten Moss - Horten
Eier: A/S Alpha
1964 Solgt til A/S Alpha som "MF/ Bastø IV"
1978 Solgt til Rederi Ab Eckerö, Finland. Omdøpt til "Rospiggen"
1981 Liggende i opplag i Mariehamn
1983 Solgt til Rederi Ab Ölandsund, Kalmar, Sverige. Omdøpt til "Solön".
1984 Solgt til Rederi Ab Ölandsborg, Borgsholm, Sverige
1986 Solgt til Ö-Linjen Rederi ab, Byxelkrok.
1990 Solgt til Lias Holding Corp, San Lorenzo, Hounduras. Omdøpt til "Ilé De Carabane II".
1993 Skadet i en eksplosjon. Båten brant ned i Dakar.
1995 Sprengt med en ladning og senket.
M/F Bastø III
Bygget i 1968 på Ankerløkken Verft Glommen A/S i Fredrikstad.
Gikk i ruten Moss - Horten
Eier: A/S Alpha
1968 Solgt til A/S Alpha som "M/F Bastø III"
1970 Tilbake i rute fra ombygget.
1985 Satt som suppleringsferge.
1985 Solgt til Javno Produzece Jadrolinija, Jugoslavia. Omdøpt til "Vanga"
1992 omregistrert til Javno Produzece Jadrolinija, Kroatsia.
1992 Truffet av 2 granater i krig. Split, Kroatsia.
2010 Solgt til Mikulas Vareha, Slovakia.
2010 Hugget opp i Tyrkia.
 |
| "M/S Bastø V" |
M/S Bastø V
Bygget i 1973 på Moss Rosenberg Verft A/S.
Gikk i ruten Tønsberg - Strømstad/Moss - Horten
Eier: A/S Alpha
1973 Solgt til A/S Alpha som "Bastø V"
1973 Reserveferge Moss - Horten
1974 Utleid til Olau Line. Sherness - Vlissingen.
1975 Utleid til Lion Ferry. Varberg - Grenå.
1975 Utleid. Rotterdam - Stavanger.
1975-76 Utleid til Cotunav, Tunisia. Marseille - La Goulette.
1976 Moss - Horten.
1976 Utleid til Rederi A/S Hoegh-Autoliners, Oslo. Seilte i Perssiabukten.
1977 Tilbake som reserveferge Moss - Horten.
1979 Utleid til K/S Scanline, Kristiansand. Omdøpt til "Hanstholm"
1979 Utleid til Libyan Maritime, Tripolis, Libya.
1981 Tilbake i ruten Moss - Horten. Omdøpt til "Bastø V"
1981 Solgt til India State Shipping Co. Bombay, India.
1981 Ombygget Dannebrog Værft, Århus, som "Bharat Seema"
1982 Satt på ruten Cochikode - Laccadive Island.
2004 Solgt til M/S Admin, O.F. Territory of Lakshadweep, India.
 |
| Her som "Suliven". |
M/F Bastø VI
Bygget i 1973 på Moss Rosenberg Verft A/S.
Bygget som utleiebåt.
Eier: A/S Alpha
1973 Solgt til A/S Alpha som "Bastø VI"
1973 Solgt til Caledonian MacBrayne Holdings Ltd, Skottland.
1974 Omdøpt til "Suliven" og satt i ruten Scotland - Hebridene.
1995 Sist registrert i fart.
 |
| "M/S Bastø I" |
M/F Bastø I
Bygget i 1978 på Framnæs Mekaniske Verksted.
Gikk i ruten Moss - Horten.
Eier: A/S Alpha
1978 Solgt til A/S Alpha som "M/F Bastø I" Innkjørsel, 2 biler i bredden.
1989 Overtatt av Gokstad A/S, "Bastøfergen"
1991 Solgt til BC Ferries, Vacouver, Canada. Omdøpt til "Queen of Chilliiwack".
1991 På ruten earls Cove - Saltery Bay, Canada.
1996 På ruten Port Hardy - Bella Coola, Canada.
M/F Bastø II/MF Østfold
Bygget i 1979 på Moss Rosenberg Verft A/S.
Gikk i ruten Moss - Horten.
Eier: A/S Alpha.
1979 Solgt til A/S Alpha som "M/F Bastø II"
1989 Overført til Gokstad A/S, "Bastøfergen".
1991 Ombygget og omgjort navn til "M/F Østfold"
1996 Utleid til Bastø Fosen. Moss - Horten.
1996 Opplag i Sandefjord.
1998 Solgt til Rogaland Traffikselskap, Stavanger.
1999 Solgt til Viano Shipping, Italia. Omdøpt til "Østfold".
2012 Utleid til Blu Navy.
2012-14 Utleid ved flere anledninger.
2014 Solgt til Ugtrans Terminal Co Ltd, Moskva, Russland. omdøpt til "Krym".
2014 På ruten Kerch - Kavkaz.
M/F Bastø IV
Bygget i 1986 på Trønderverftet A/S.
Gikk i ruten Moss - Horten.
Eier: A/S Bastø Fosen.
1986 Solgt til A/S Bergen-Nordhordaland Rutelag som "M/F Aurstheim"
1993 Solgt til Rogaland Trafikkselskap A/S som "M/F Aurstheim"
1995 Solgt til hardanger Sunnhordalandske Dampskibsselskap som "Bjørnefjord"
2001 Solgt til Boknafjorden Ferjeselskap A/S som "Boknafjord"
2001-07 Leid ut til forskjellige ruter. Inkludert Moss - Horten.
2008 Solgt til Tide Sjø A/S, Bergen som "Boknafjord"
2010 Solgt til A/S Bastø Fosen som "M/F Bastø IV"
2011 Sendt til Gdansk for ombygging.
2016 Omdøpt til "M/F Bastø VII"
M/F Vestfold
Bygget i 1991 på Trønderverftet, Hommelvik.
Gikk i ruten Moss - Horten.
Eier: Gokstad AS
1991 Solgt til A/S Alpha som "M/F Vestfold"
1996 Utleid til Bastø Fosen
1996 Opplag i Drammen
1999 Solgt til Viano Shipping, Italia.
2004 Registert hos Caronte & Tourist Lines Srl, Messina, Italia.
M/F Einar Tambarskjelve (1995)
Bygget i 1971 på Trosvik Verksted A/S, Brevik
Tar kun med data ang. Moss.
Eier: Bastø Fosen
1995 Solgt til Bastø Fosen Trafikklag A/S, Trondheim.
1995 Ombygget i Drammen og omdøpt til "M/F Einar Tambarskjelve"
1995 Satt på ruten Moss - Horten.
1996 Berørt av maskinfeil, svikt og krasjet i kaia.
1998 Solgt til Cansolida de Ferry C.A., Venezuela. Omdøpt til "Petronila Mata.
2007 Hugget opp i Venuzuela.
M/F Holger Stjern (1995)
Bygget i 1970 på Kristiansand Mekaniske Verksted.
Tar kun med data ang. Moss.
Eier: Bastø Fosen.
1995 Solgt til Bastø Fosen Trafikklag A/S, Trondheim.
1995 Ombygget i Drammen og omdøpt til "M/F Holger Stjern"
1996 Satt på ruten Moss - Horten.
1996 Krasjet i kaia.
1999 Solgt til Meridiano Srl. Italia. Omdøpt til "Holger".
2005 Solgt til Orsea Sea Tasimicilik, Istanbul, Tyrkia. Omdøpt til "Meltem G"
2011 Hugget opp i Tyrkia
M/F Trondheim (1996)
Bygget i 1992 på Kaldnes Mekaniske Verksted, Tønsberg.
Tar kun med data ang. Moss.
Eier: Bastø Fosen.
1992 Solgt til Fosen Trafikklag A/S, Trondheim
1996 Satt på ruten Moss - Horten.
1996 Flakk Rørvik.
2011 Hufthamar - Krokeide.
M/S Bastø I
Bygget i 1997 på Fosen Mekaniske Verksted A/S.
Gikk i ruten Moss - Horten
Eier: A/S Bastø Fosen
1997 Solgt til A/S Alpha som "Bastø I"
2006 Ute av trafikk pga. streik.
2007 Utlånt Rubbestadneset utenfor Bergen
M/S Bastø II
Bygget i 1997 på Fosen Mekaniske Veksted A/S.
Gikk i ruten Moss - Horten.
Eier: A/S Bastø Fosen.
1997 Solgt til A/S Bastø Fosen. Ruten Moss - Horten.
2006 Kolliderte med fiskebåten "Basteviken" like utenfor Gullholmen. Tykk tåke.
M/F Sogn
Innleid på ruten Moss - Horten i perioden 2003 - 2005
M/F Bastø III
Bygget i 2005 på Northern Shipyard, Polen.
Gikk i ruten Moss - Horten.
Eier: A/S Bastø Fosen
2005 Solgt til A/S Bastø Fosen som "M/F Bastø III"
2005-06 Mye feil og båten krasjet til kai ved et par tilfeller. Frem og tilbake til verftet.
2006 Satt på ruten Moss - Horten.
2011 Nye runder til ettersyn på verft i Fredrikshavn. Tilbake i rute samme år.
M/F Masfjord
Innleid av Bastø Fosen en periode i 2007.
M/F Stavanger
Innleid av Bastø Fosen en periode i 2010.
M/F Bastø V/Bastø VIII
Bygget i 1990 på Trønderverftet A/S, Hommelvik.
Tar kun med data ang. Moss.
Går i ruten Moss - Horten
Eier: Bastø Fosen
2013 Innleid av Bastø Fosen som "Bastø V"
2016 Omdøpt til "M/F Bastø VIII"
M/F Bastø IV
Bygget i 2016 på Sefine Shipyard, Tyrkia.
Skal gå på ruten Moss - Horten
Eier: Bastø Fosen.
2016 Er under bygging.
2017 Skal settes i rute
M/F Bastø V
Bygget i 2016 på Sefine Shipyard, Tyrkia.
Skal gå på ruten Moss - Horten
Eier: Bastø Fosen.
2016 Er under bygging.
2017 Skal settes i rute
M/F Bastø VI
Bygget i 2016 på Sefine Shipyard, Tyrkia.
Skal gå på ruten Moss - Horten
Eier: Bastø Fosen.
2016 Er under bygging.
2017 Skal settes i rute
Andre båter som la til kai i Moss
Kun kort informasjon om disse
Oslofjorden har hatt stor dampsikopsaktivitet.
Da jernbanen ble bygget forsvant alle båtene på nesten samme tid.
D/S Ariel
Bygget i 1866. Selskapet gikk konkurs i 1876.
Bjørn Farmand
Bygget i 1853.
Tilhørighet: Tønsberg.
Gikk i ruten Christiania - Vallø - Moss - Drøbak - Tønsberg - Sandefjord.
1864 Ble skadet under dårlig vær. Kom aldri tilbake i samme rute.
D/S Flaskebæk
Bygget i 1897.
Tilhørighet: Nesodden.
Gikk i ruten Flaskebæk - Digerud - Drøbak - Hvitsten - Filtvet - Son - Moss.
1900 Ble satt på nye ruter.
D/S Fredrikstad
Bygget i 1867.
Tilhørighet: Fredrikstad.
Gikk i ruten Christiania - Drøbak - Moss - Fredrikstad - Sarpsborg.
1895 solgt og satt på nye ruter.
D/S Glommen
Bygget i 1868.
Tilhørighet: Fredrikstad
Gikk i ruten Christiania - Moss - Fredrikstad - Fredrikshald.
Båten tok fyr og brant ned ved Larkollen brygge i 1908.
D/S Halden
Bygget i 1906.
Tilhørighet: Halden.
Gikk i ruten Fredrikshald - Hankø - Larkollen - Moss - Drøbak - Kristiania.
1917 Solgt til den russiske marinen.
D/S Hankø
Bygget i 1890.
Tilhørighet: Fredrikstad.
Gikk i ruten Fredrikshald - Moss - Christiania.
1906 Solgt og satt på nye ruter.
D/S Lara
Bygget i 1864.
Tilhørighet: Fredrikstad.
Gikk i ruten Christiania - Drøbak - Moss - Fredrikstad - Fredrikshald.
1880 solgt og satt på nye ruter.
D/S Moss
Bygget i 1875.
Tilhørighet: Tønsberg.
Gikk i ruten Tønsberg - Horten - Moss - Christiania.
Byttet navn til "D/S Svelvik" i 1896 og satt på ny rute.
D/S Sartor
Bygget i 1879.
Tilhørighet: Sandvika.
Gikk i ruten Drammen - Moss.
1919 solgt og satt på nye ruter.
D/S Svan
Bygget i 1860.
Tilhørighet: Horten? Sjekk denne
Gikk i ruten Christiana - Holmestrand - Drøbak - Hvitsten - Son - Moss - Horten.
Fra 1900 fikk hun nye ruter i Christianiaområdet.
D/S Trygve
Bygget i 1877, Kristiania.
Tilhørighet: Bygdøy
Gikk i ruten Kristiania - Bygdøy/Kristiania - Moss
1912 Gikk i ruten Kristiania - Moss
19?? Omdøpt til "Vikingen" og satt på ny rute.
D/S Vesta
Bygget i 1869.
Tilhørighet: Christiania.
Gikk i ruten Christiania - Moss.
1871 Solgt og satt på andre ruter.
I tillegg disse usikre mosseeide båtene
D/S Moss
Bygget i 1904 på Kristiansand Mekaniske Verksted
Eier: A/S Moss Voght og Holst.
1904 "D/S Skjærgård"
1906 Solgt til A/S Moss Vogt & Holst som "D/S Moss"
1911 Solgt til A/S Tor
Ruten Oslo - Malmøykalven
Andre navn: Carbid og PIL.
M/S Moss
Bygget i ?
Eier: Alf Mortensen
195? Diverse småruter i Oslofjorden
KILDER:
Aktieselskapet Alpha gjennom 75 år - Per Schulstad
Digitalt Museum
Harald Lauritzen: Fjordbåtenes saga : rutetrafikken på Oslofjorden : fra hjuldamper til pappabåt
Bastøfergen: fra damplekter til brikke i pengespillet: en hundreårig historie
Horten: ferjestedet som ble marinestasjon og by
www.sjohistorie.no
www.warsailors.com
www.basto-fosen.no
www.faktaomfartyg.se
www.lardex.net
Ekstra takk til eksperthjelp fra Bård Christer Løkken
