Drosjene

I begynnelsen
Biler har alltid kostet en del. Derfor ble nok de første bilene i byen gjerne kjøpt inn til bruk som drosjebiler og transport. Det var flest lastebiler. 

Noen av de rikeste i byen hadde private biler, gjerne med egne sjåfører til sine doninger. Det var flere automobiler før 1909 i Moss. Slaktermester Paul Brandstrup og politimester Furst hadde begge biler på denne tiden. En melkerute gikk i en periode mellom Moss og Svinndal. Paul Brandstrup kjøpte antagelig byens første bil i 1908.


Ombustvedt, Råde stasjon.
Foto: Georg Kjellerød.
I 1909 kjøpte familien Ombustvedt 2 automobiler som straks ble satt til drosjevirksomhet. Bilene fikk registreingernummer B1 og B2 etter den nye registreringsordningen. Disse bilene er kjent som de aller første drosjene i Moss. Ombustvedt hadde sin opprinnelse fra Våler. De flyttet til Moss hvor de opprettet en skysstasjon i Værlegata 2 som var i drift frem til 1914.

I 1918 kom det flere på banen. Brødrene Brandstrup kjøpte flere biler og søkte i 1918 om en fast bilrute mellom Moss og Larkollen. Ruten korresponderte med tog på Dilling stasjon. 

Ved inngangen til 1920-årene var det blitt fire drosjer i Moss.
Paul Kjellerød skulle bli den neste kjente drosjeeieren, og etter han kom Halvor Jørgen Vesterås. I 1921 hadde 10 droschebileiere søkt om tillatelse til å ha en bil på godkjente plasser og kjøre etter taxtameter. 

Med disse pionerene skulle hundrevis av sjåfører og drosjeeiere følge i samme spor de neste 100 år. 

Historien
Det er litt romantisk å tenke seg en tur i en gammel drosje i dag. Men det var nok ikke bare idyll. De første bilene hadde harde gummihjul, det var ikke asfalt og de var nok heller ikke så stillegående. På tørre somrer støvet det nok like mye utenfor, som inni bilene. Det var ikke varmeapparat eller lukket karosseri på de tidligste modellene. Derfor var ikke bilene spesielt egnet på kalde vinterdager.

I begynnelsen var mange skeptiske til de hesteløse kjøretøyene og det var nok ikke de lengste drosjekøene. Derfor hadde drosjene den gangen mulighet for litt ekstra sightseeing på turene. Etter hvert ble det mer komfortabelt og interessen tok seg opp.

I 1921 ble det på vegne av atomobildroschene søkt om faste droscheplasser. For at det skulle godkjennes mente byens borgermester at det måtte innføres regler. 

"Automobildroscher skal ha det for automobiler anordnede nummer med tilføielse av ordet "drosche" av størrelse efter politiets bestemmelse. Derhos skal de ha anbragt et nummer saaledes, at det med lethet kan læses av passagerer, naar de sitter inde i drochen".

Kjøretøyet skulle også ha en klokke eller noe som man kunne kalle på sjåføren med. Kjøretøyet skulle alltid være ren og irdentlig stand. Politiet kunne ta en sjekk av bilen når de selv ønsket, og så ofte de ønsket. Ved mangler fikk ikke biler kjøre før dette var utbedret. Førere av automobildrochene var selv pliktige til oppfølging av kjøretøi. Det sulle heller ikke "utstrømme røk".

"Kjøretøiene maa alene betjenes av personer, som er godkjent av politiet og forsynet med en av politiets udsendte bevidnelse". Man fikk en drosjelisens. Om man sa opp jobben måtte denne lisensen levers innen 8 dager. Drosjeeiere og sjåfører var til en hver tid forpliktet til å oppgi hvor de bodde. Sjåførene måtte være rene i tøyet, ha uniform og det var faste takster. De var pålagt å vite hvor alle byens gater var. "De skal vise en høflig og sømmelig adfærd og ungaa alt som kan vække forargelse". Det var forbudt å ta i mot drikkepenger/tips, og det var ikke tillatt å røke i bilen. Gjenglemt i drosjene skulle leveres til politiet senest klokken 12 dagen etter funn. 


Overtredelse av reglene var straff med suspensjon, bli sagt opp og/eller bøter.


Drosjene på Øvre Torv ca 1950. Foto: Mittet & Co
I 1943 hadde antallet drosjer økt til 26 biler i Moss og i 1950 nesten fordoblet til 47 drosjer. Frem til andre verdenskrig gikk drosjene på bensin. Under krigen gikk mange over til gass, karbid, knott og diesel. Etter krigen var det bensin og diesel som ble tatt i bruk. 

I dag er drosjer samkjørt over hele fylket med hundrevis av drosjer.

Det var ikke bare bare å være drosjesjåfør. De viste ikke hva slags passasjerer de fikk, og noen ganger hadde enkelte med så mye bagasje at det måtte kjøres to turer, eller være svært kreative. Selv om flere gater i sentrum var brostenlagt var veinettet var beregnet på hester. Møtte de på hester kunne det være at hestene ble redde. Vær og vind hadde også en faktor for drosjenæringen. Snømåking var ikke vanlig og glatte bakker kunne bli et problem. På enkelte ruter var skysstrafikken pålagt å måke. Derfor hadde enkelte busser plog.  Både ned Fleichers gate og Postmestergaden (Gudes Gate) kunne en bil eller to komme seilende på glatta. Ved mye snøfall sto bilene. Taket besto gjerne av en tynn kalesje med sideduker i begynnelsen. Det var det nok alt annet enn varme koselige turer i vinterhalvåret. 


Før 1970, men med undertittel.
Fra 1950 og frem til 1970 ble alle drosjene i Moss tildelt registreringsnummer fra B-9700 og oppover. Samtidig hadde de undertittel "Drosje" på skiltet. Trolig en gang midt på 40-tallet ble drosjene utstyrt med "lamper" på taket. Senere kom det lys i disse og slukket lampe betød opptatt.
Fra kanalen. Foto: Mittet & Co
Til å begynne med hadde ikke drosjene noen faste holdeplasser, og ofte var 'basen' hjemme hos den enkelte eier. For å få en drosje var det mulig å bestille til et tidspunkt. Med telefonen ble det enklere. Senere begynte sjåførene å finne strategiske plasser. Disse var ved kanalen, bastøferja og jernbanen. Enkelte plasser i byen, som ved torvene og ved sykehuset ble tatt i bruk. 


Torvet. Dronningens gate til venstre.
Det skulle ikke ta lang tid før det ble opprettet "offisielle" drosjeplasser. En av de første var ved det gamle torvet, utenfor Andersen & Bang. Senere var det Øvre Torv ved Basabygningen og Storgata 23 skulle ble de mest kjente. Disse fikk også egne sentraler. Altså en hovedplass, og et sted man kunne ringe til for å bestille drosje. Storgata var byens hovedsentral fra 1972 til 2016.

Et vanlig syn ved de mange drosjer på øvre torv var røykende sjåfører som vasket og polerte drosjer. Det ble også fortalte mang en god historie der på torvet. Som vi ser er sjåførene samlet til høyre i bildet.


Øvre Torv, ca 1950. Foto: Mittet & CoFra venstre:
B6147 Chauffør Sigurd Karlsen. Klostergaten 11, Moss. Dodge.
B6400 Jens Bredengen. Buick
B6262 Ole Olsen, Fritjof Nansens gate 5, Moss. Buick.
B6392 Egil Kristiansen. Cort Adlers gate 2. Buick.
B6376 Arne Johansen. Vincents Buddes gate 32. Dodge.
B6452 Otto Wold. Kostergaten 1. Reo.
Fra 1960 fikk drosjene installert radio i bilene. Disse fungerte som en walkie-talkie og var koblet til en radiosentral. Rekkevidden var på ca 3 mil. Noe kortere og ustabil ved dårlig vær. 


Storgaten 23, før drosjesentral. Foto: Kai Lorentzen.
Før drosjene flyttet inn i Storgaten 23 var det opprinnelig Ringen vaskeri som holdt til i lokalee, og det var leiligheter i andre etasje. Før vaskeriet var Hansens kolonial i 1. etasje og bygget gikk under


navnet "Hansegården". Ennå lenger tilbake i tid har var det i en kort periode pikeskole i huset. 
Storgaten 23, med drosjesentral. Foto: Kai Lauritzen.

Går vi tilbake til overgangen 18-1900 tallet finner vi helt tilfeldig Hans Christian Ombustvedt med familie som eier. Ombustvedt var den som hadde byens første drosjer. 


EIERE OG SJÅFØRER

Hans Christian Ombustvedt
Hans C. Ombustvedt, født 8. november 1838. Vokste opp som gårdsgutt i Våler blant mange søsken på Ombustvedt. Giftet seg og flyttet til Moss. Der kjøpte familien huset på adressen, Storgata 23 rundt 1870. Denne adressen som ganske tilfeldig skulle bli kjent som "drosjetråkket" til Moss Taxi mange år senere. Familien drev skyssvirksomhet på den adressen i mange år. I 1901 solgte Ombustvedt boligen og kjøpte eiendommene i Værlegata 2 (a+b).

Hans Christian var kjent som en driftig kar. Han opprettet en hesteskysstasjon med to av sine brødre i Værlegata. 
Da automobilen kom til landet fattet han interesse for disse. Og i 1909 kjøpte Hans de to neste bilene i byen. Senere godt kjent som B1 og B2 bilene. Begge ble straks tatt i bruk som drosjebiler. To av brødrene til Hans jobbet som drosjekjørere og skysskarler. Bedriften fikk navnet "Moss Skydsstation".


Familien Ombustvedt, og antagelig familien Kjellerød. Råde stasjon ca 1909.
Fotograf: Georg Kjellerød.
Den første bilen til Hans Ombustvedt var en tyskprodusert Brennabor med registreingsnummer B-1. Noe som tyder på at Ombustvedts bil var den første mosseregistrerte bilen. I tillegg den første registrerte bilen i Østfold etter det nye registeringssystemet med bokstaver til hvert fylke. Om begge biler ble innkjøpt likt er noe usikkert. Den andre bilen var visstnok også av merket Brennador.


Familien Ombustvedt, og antagelig familen Kjellerød. Råde stasjon ca 1909.
Fotograf: Georg Kjellerød.
Hans Christian fikk kommunal støtte til å drive skysstasjon. Med antallet nye automobiler og drosjebiler hadde ikke kommunen lenger tro på hesteskyss og Hans holdt på å miste den kommunale støtten. Det bla lagt ut et anbud i byens aviser i 1909. Men ingen meldte interesse. Moss Formandskab hadde et forslag om å legge ned hele skysstasjonen, men 27 mot 16 stemmer valgte videre drift. Ombustvedt hadde en prikkfritt rykte. Kommunen mente også at arbeidsforholdene hos Hans ikke var tilfredstillende. Det ble sagt at det var vanskelig å få skyss på natten og t prisene var blitt stive. Hans var som nevnt en svært driftig mann, og det lyktes han ikke bare å få beholde støtten, men også forhøyet det kommunale bidraget fra 400 kroner årlig til 800 kroner, slik at han kunne drive både hesteskyss og drosjebiler. I 1909 hadde det vært 470 skyds fra Moss Skydstation. Beslutning ble gitt 20. januar 1910. 

Moss Aktiemeieri, i Fleischers gate utvidet sin produksjon. Og i 1914 solgte Ombustvedt eiendommen i Værlegata 2 (a+b) for kr. 30. 000.- Eiendommen besto da av 3 våningsbygninger og tre uthus. Familien Ombustvedt flyttet videre til Sverres gate 25 på Jeløy. 


Hans Christian Ombustvedt forble vognmann til sine siste dager i 1917. Han døde nesten 79 år gammel etter en lengre kreftsykdom. Hans solgte antagelig skyssvirksomheten rundt 1914 samtidig med salget av eiendommen. Paul Kjellerød kjøpte rettighetene. 

Værlegata 2 lå ca rett der Bedehuset i Kirkegata ligger i dag, samt området helt bort til Carl Johans hospital. På tomta der Meieriet lå, er det i dag parkeringsplass. Og Værlegata starter i dag først på andre siden av Kransen. Se kart her.

Paul Kjellerød
Da Hans Ombustvedt solgte eiendommen i Værftsgata, solgte han samtidig rettighetene til skysstasjonen. Det var Paul Kjellerød som kjøpte virksomheten. På kjøpet fikk han hester og drosjebilen B-1. Trolig i 1914 eller like etter da Ombustvedt og bilen er nevnt i en avisnotis på de trange veiene til Våler. 


Hjemme hos Paul Kjellerød. Ca. 1920.
Foto: antagelig Georg Kjellerød.
Med drosjebilen B-1 var Kjellerød den eneste drosjeeieren i Moss etter Hans Ombustvedts død i 1917. Slik skulle det forbli noen år fremover. Brennaboren ble ble byttet ut med nyere biler. 

Kjellerød ble senere byens første sjåførlærer. Det ryktes at den gamle klassiske Brennadoren mer eller mindre ramlet fra hverandre da den ble byttet ut. 

Det er ganske trolig at det var et slektskap mellom Kjellerød og Ombustvedt. Den kjente fotografen George Kjellerød tok bildene av B-1 i Råde. Georg var bror av Paul. Bildene ble tatt noen år før Paul overtok Brennadoren. (Det er også en teori at bildene fra Råde stasjon kan være tatt senere enn 1909 og at det er Kjellrødfamiliene vi ser på bildene.) 



Paul Kjellerød og sjåfør Bryggemann Arnesen i Larkollen ca 1917
Paul Kjellerød hadde lenge en tillatelse på drosjeruten 
Moss - Larkollen. Den overtok han etter David (Brødrene) Brynildsen. Senere kom Christian Haagensen og Kristian Aslaksen på banen med motoriserte kjøretøy. Oscar Onsaker var den siste som hadde rettigheter på ruten før Alf Sørli overtok med bussforbindelse i 1925. Onsaker startet senere Onsaker Rutebilcentral A/S med sin bror. De samarbeidet senere om bussruten til Larkollen ut på 1930-tallet. Rutebilcentralen hadde kontor i Kongens gate 28. 

Halvor Jørgen Vesterås

Halvor Jørgen ble født 6. juli 1891. Han kom fra gården nedre Opstad i Rygge. Hans far var Gårdbruker Anton Halvorsen Lødeng fra Vesteraas. 

Som ung gutt var Halvor fingernyttig og flyttet senere til Nesset 1. Halvor ble bilmekaniker i Moss. Det tok ikke lang tid før Halvor ble sjåfør på egen bil. Den første drosjen han kjøpte var en Buick 1919 modell. Halvor Vesterås var blant de tidligste drosjesjåførene i Moss, og var drosjesjåfør i hele i 39 år. Antagelig hadde Vesterås byens første heldagsdrosje.



Jørgen Vesterås og sjåfør TH Kure, ca 1921.
Det å kjøre drosje i begynnelsen gangen var ikke spesielt god butikk. Folk var ennå ikke komfortable med biler forteller Vesterås i et intervju med Strandsitteren. Det var oftest doktorbesøk og transport til dyrlege. 
En tur fra Moss - Oslo kunne allikevel innbringe 50-60 kroner, noe som var god fortjeneste fortalte Vesterås. 

David Brynildsen
I 1912 kan vi i dokumenter se at David Brynildsen drev drosjetrafikk mellom jernbanestasjonen i Moss og hotellet i Larkollen. 


Dette er ikke Brynildsens bil,
men tilnærmet slik den så ut. 
David kjørte ikke med bensin. Han hadde en stor ballong på taket som var fylt med gass. Fra ballongen gikk det et rør ned til forgasseren.  Dette var nok ingen god løsning. Gassen ble raskt ble oppbrukt. I etterkant av hver tur måtte David innom Moss Gassverk for påfyll til ballongen. Det ble både dyrt slitsomt, og tok mye tid. David ga opp kjøringen. Paul Kjellerød overtok rettighetene til ruten et par år senere.


AUTOMOBILREGISTERET
De første årene i dette registeret er ikke oppgitt med bosted. Alle B-registrete biler var fra Østfold. Alle drosjer var registrert for seg selv. Jeg har allikevel KUN tatt med de som jeg har funnet i folketellingene da det ikke var 100% at alle var drosjeeiere/kjørere. Listen inkluderer sjåfører og eiere av bil som ikke nødvendigvis kjørte selv. 

Uten årstall (Usikkert om alle var drosjebiler)
B1 - Hans Ombustvedt
B1 - Paul Kjellerød
B2 - Hans Ombustvedt
B3 - F. Blom-Olsen (Hadde 3 hjul med spak og ikke ratt.)
B4 - Søren Kure
B5 - Disponent Einar Bugge
B7 - Ingeniør Robert Rafn (Skal visstnok fortsatt være i familien.)

1914
B27 - Disponent Otto Hjersing


1917
B44 - Oskar Onsaker - Mercedes Benz


1922
B1 - Droscheeier Paul Kjellerud, Moss - Brennabor
B36 - Fabrikkeiere Brødrene Brandstrup, Moss - Dogde
B44 - Chauffør Oscar Onsaker - Benz
B116 - Vognmand Paul Ostinius Paulsen - Auburn
B119 - Vognmand Hans Martin Johansen - Overland
B129 - Vognmand Hans Johansen, Våler - Tofnirwerke
B508 - Landhandler Chr. Haagensen - Overland
B509 - Petter Krogsvold, Moss - Dodge
B521 - Chauffør Trygve Løken, Rygge - Richard & Herring

Løyvedokumentet til Hans Kristiansen - Krossern med drosje B-1216 er fra 16. August 1922 utstedt av Moss politikammer.

1925

B2 - Chauffør Harald H. Torsnes, Moss - Brennabor
B42 - Chauffør Torer Ødegård, Moss - Dodge
B44 - Chauffør Oscar Onsaker - Benz
B456 - Chauffør Arnt Stensrud - Anderson
B466 - Chauffør Jens Bredengen, Moss - Dodge
B468 - Chauffør Erl. Tollefsen, Krapfoss, Jeløy - Hupmobile
B483 - Form. Ole Bakke,  Furuholtet, Rygge - Dodge
B498 - Cauffør Jørgen Vesteraas, Moss - Buick
B509 - Petter Krogsvold, Moss - Dodge
B514 - Chauffør Halfdan Willadsen, Moss - Buick
B527 - Chauffør Ruben Larsen, Moss - Dodge
B1206 - Chauffør Konrad Haugen, Moss - Buick
B1216 - Eksp. Hans Kristiansen, Krossern, - Hupmobile
B1260 - Chauffør Kristian Knudsen, Krabben, Jeløy - Elkhart
B1269 - Chauffør Johns. Eriksen, Larkollen - Dodge
B2225 - Chauffør Karl Arnesen, Krabben, Jeløy . Buick
B2235 - Chauffør Ole Arnesen, Jeløy - Buick
B2291 - Chauffør Oscar Stenrød, Markvn. 12, Moss - Buick

1927
B44 - Chauffør Oscar Onsaker - Benz
B456 - Chauffør Arnt Stensrud - Chrysler
B466 - Chauffør Jens Bredengen, Moss - Buick
B468 - Chauffør Erl. Tollefsen, Krapfoss, Jeløy - Dodge
B481 - Timeskriver Johannes Haagensen, Jeløy - Studbaker
B483 - Formand Ole Bakke, Furuholtet, Rygge - Dodge
B498 - Cauffør Jørgen Vesteraas, Moss - Buick
B509 - Petter Krogsvold, Moss - Dodge
B514 - Chauffør Halfdan Willadsen, Moss - Buick
B527 - Chauffør Ruben Larsen, Moss - Dodge
B1205 - Chr. Aslaksen, Larkollen - Buick
B1206 - Chauffør Konrad Haugen, Moss - Buick
B1216 - Eksp. Hans Kristiansen, Krossern - Hupmobile
B1269 - Chauffør Johns. Eriksen, Larkollen - Dodge
B2225 - Chauffør Karl Arnesen, Krabben, Jeløy . Buick
B2235 - Chauffør Ole Arnesen, Jeløy - Buick
B2291 - Chauffør Oscar Stenrød, Markvn 12, Moss - Buick

1929
B44 - Chauffør Oscar Onsaker - Benz
B452 - Otto Wold, Moss - Hupmobile.
B456 - Chauffør Arnt Stensrud - Chrysler
B466 - Chauffør Jens Bredengen, Moss - Buick
B468 - Chauffør Erl. Tollefsen, Krapfoss, Jeløy - Dodge
B472 - Chauffør Sigurd Firing, Rygge - Dodge
B481 - Timeskriver Johannes Haagensen, Jeløy - Studbaker
B483 - Hvalfanger Ingvald Anthonsen, Jeløy - Chrysler
B509 - Fru Anne Tollefsen, Moss - Dodge
B514 - Chauffør Halfdan Willadsen, Moss - Chrysler
B527 - Chauffør Ruben Larsen, Moss - Dodge
B528 - Chauffør Arnt B Stenstud, Moss - Chrysler
B1205 - Chr. Aslaksen, Larkollen - Buick
B1206 - Chauffør Konrad Haugen, Moss - Buick
B1214 - Ekspeditør Karl Kristiansen, Krossern - Hupmobile
B2225 - Chauffør Karl Arnesen, Krabben, Jeløy . Buick
B2235 - Chauffør Ole Arnesen, Jeløy - Buick
B2291 - Chauffør Oscar Stenrød, Markvn 12, Moss - Buick
B4067 - Chauffør Sigvart Wilhelmsen, Jeløy - Dodge
B4151 - Oscar Onsaker, Moss - Buick
B6040 - Oscar Olsen, H Bernes. gt 19, Moss - Dodge
B6069 - Rolf Evensen, Malakoff, Rygge - Buick
B6074 - Johs. Karlsen, Kambo - Buick
B6080 - Osvald Olsen, Ulriksborg, Rygge - Dodge

1930
B466 - Chauffør Jens Bredengen, Moss - Dodge
B481 - Timeskriver Johannes Haagensen,Jeløy-Studebaker
B509 - Fru Anne Tollefsen, Moss - Dodge
B514 - Chauffør Halfdan Willadsen, Moss - Chrysler
B1205 - Chr. Aslaksen, Larkollen - Buick
B1232 - Hoteleier K Veum, Larkollen - Adler
B2291 - Chauffør Oscar Stenrød, Markvn 12 - Buick
B4151 - Oscar Onsaker, Moss - Buick
B6040 - Oscar Olsen, H Bernes.gt. 19, Moss - Dodge
B6069 - Rolf Evensen, Malakoff, Rygge - Buick
B6074 - Johs. Karlsen, Kambo - Buick
B6078 - Osvald Olsen, Ulriksborg, Rygge - Dodge
B6146 - J C Knudsen, Askerød, Jeløy - Buick
B6147 - Chauffør Sigurd Karlsen, Klostergt 11 - Dodge
B6165 - Drocheeier Erling Tollefsen, Moss - Auburn
B6186 - Chauffør Thor Gunnarsby, Krabben - Hupmobile
B6191 - Chauffør Isak Andersen, Furuholtet, Rygge - Buick
B6216 - Chauffør Karl Christiansen, Krossern, Jeløy - Nash
B6240 - Chauffør John Stensrud, Holteløkken 3 - Chrysler
B6246 - Chauffør Bjarne Hermansen, Torderødjordet, Dodge
B6256 - Chauffør John Stensrud, Holteløkken 3 - Chrysler
B6301 - Oscar Onsaker, Moss - Buick
B6325 - Chauffør Karl Arnesen, Helgerødgt 11, Jeløy - Buick

1935
B6040 - Oscar Berg, Klostergata 9, Moss - Nash 27
B6069 - Hans Evensen, Malakoff, Rygge - Dodge 35
B6071 - Karl Saastad, Moss - Oakland 28
B6074 - Johannes Karlsen, Kambo, Jeløy - Buick  28
B6080 - Osvald Olsen, Rygge - Buick 28
B6146 - J. C. Knudsen, Askerød, Jeløy - Volvo 32
B6147 - Sigurd Karlsen, Moss - Buick 26
B6161 - William Meum, Høiden, Rygge - Hudson 32
B6165 - Erling Tollefsen, Kongensgate, Moss - Buick 30
B6191 - Isak Andersen, Furuholtet, Rygge - Buick 31
B6216 - Karl Kristiansen, Krossern, Jeløy - Nash 30
B6240 - Arnt B. Stensrud, Moss - Buick 26
B6246 - Bjarne Hermansen, Torderødjordet, Jeløy - Biuck 29
B6256 - Erlig Løken, Malakoff, Rygge - Studbaker 31
B6262 - Ole Olsen, Fr. Nansens gate 5 - Buick 27
B6325 - Karl Arnesen, Helgerødgata 11, Jeløy - Buick 27
B6367 - Karl Almkvist - Buick 28
B6373 - Johannes Hågensen, Løvbekk, Jeløy - Nash 29
B6376 - Arne Johansen, Vincent Buddes G 32 - Dodge 30-31
B6392 - Egil Kristiansel, Cort. Adlers gate 2 - Buick 28
B6400 - Jens Bredengen - Buick 28
B6440 - Oskar Stensrød, Øvre Tvergate 2 -  Nash 28
B6453 - Otto Wold, Klostergate 1 - Reo 31
B6601 - Håkon Hansen, Klostergata 5, Moss - Citroen 31
B6644 - Fru Anne Tollefsen, Kongensgt 11 - Buick 30
B6796 - Johan Sæby, Høiden, Rygge - Dodge 28

1947
Haagaas Bakke
Johan Gundersen

1951
Karl Berg, Larkollen
Leif Jacobsen, Larkollen
Sigurd Karlsen, Moss
Thorleif Thorvaldsen, Moss
William Meum, Moss

Sjåfører med kallenavn

Brudgommen – Asbjørn «Brudgommen» Syversen. 
Svarten – Harald «Svarten» Olsen.  Klostergata 11 

Kronologisk

1870
Hans Christian Ombustvedt, den første oppgitte drosjeeier i Moss kjøpte Storgata 23, som mange år senere skulle bli Moss Taxi's drosjesentral.

1902

Ombustvedt solgte Storgata 23 og kjøpte Værlegata 2, (a+b) hvor han startet en skysstasjon.
Før 1909
Det fantes flere biler i Moss og i distriktet. Hvorvidt noen av disse ble benyttet til skyss/drosjevirksomhet er noe usikkert.
1909
Hans Christian Ombustvedt drev hesteskyssstasjon i Værlegata 2a med sine brødre. Han kjøpte 2 automobiler. Begge bilene brukte han som drosjebiler. De var også de første bilene som ble registrert med det nye alfabetsystemet. Østfold fikk bokstaven B, og bilene til Ombustvedt ble registrert som B-1 og B-2.

Ombustvedt med sin Brennabor ble avfotografert ved Råde jernbanestasjon.


1912
David Brynildsen hadde en drosje drevet på gass. Gassen lå i en stor ballong på taket. Han hadde i en kort en periode fast rute mellom Moss jernbanestasjon og Larkollen Hotell.
1914
Hans Ombustvedt solgte eiendommen Værftsgata 2(a+b) til Moss Aktiemeieri.
Det finnes en avisnotis om bilen til Ombustvedt på de trange veiene til Våler.

1917
Hans Ombustvedt døde 79 år gammel.
Han var skysskar og chaffour helt til sin død.

1919
Jørgen Vesterås kjøpte en Buick og startet drosjevirksomhet. Han forble drosjesjåfør i 39 år.

1918
Brødrene Brandstrup søkte om en fast bilrute mellom Moss og Larkollen. Brandstrup som senere skulle bli best kjent for Galleri F-15.
1920
Det var aktive 4 drosjer i byen. Paul Kjellerød eide B-1, den gamle bilen til Hans Ombustvedt. Jørgen Vesterås hadde sin bil. Hvem som eide de to siste bilen er noe usikkert.

Trolig var en av de den andre bilen (B-2) til Ombustvedt og antagelig kjørt av en av hans brødre.


1920
November. En Drosjesjåfør fikk bot av politier for å ha kjørt for fort i Posthusbakken (Gudes gate).

Bileiere risikerte mulkt for å ikke ha tent baklykt på sine automobiler etter mørkets frembrudd.


Det ble påbudt med luftringer til alle automobiler fra 9. juli.
Med frist ut året 1922, skulle alle byens biler byttet.

1921
Drosjeeier Jørgen Vesterås er avfotografert med sin Buick 1919 modell. Registreingsnummer B-1216.


En tur kunne koste kr. 1.35,- fra torvet til bygrensen i Klostergaten.  En forhåndsbestillt bil fra torvet til hjørnet av Herfordts gate og Markveien kunne komme på kr. 2.00.

Byens siste skysstasjon ble lagt ned.

1923
I takt med at bensinprisene gikk ned, gikk også takstene for drosjetransport ned.

1924/1925

Drosjeparken på det gamle torvet ble avfotografert.
4 biler er avbildet. Den gamle drosjeplassen utenfor Andersen & Bang.


I rekkefølge, første bil og bakover.
B-498 Jørgen Vesterås Bilmerke Buick
B-42 Chauffør Torer Ødegård, Moss Bilmerke: Dodge
B-6165 Drocheeier Erling Tollefsen, Moss Bilmerke: Auburn
B-1214 Ekspeditør Karl Kristiansen, Solhøi, Jeløy Bilmerke: Hupmobile




1927

Den årlige droscheautomobilavgiften var på kr. 25.00.-

1936
1 april. Nye trafikkregler. Høyeste tilatte hastighet 35 km.t i byer og tettbebygde strøk. Utenfor byen 45 km.t om veien er bred og oversiktlig. Farten kan ikke overskride 60 km. t noe sted. I august ble det forbudt å kjøre i beruset tilstand.

1941
Drosjene ble redusert til kun 20 biler pga krigen.

1943
329 registrerte kjøretøy i Moss politidistrikt.Ni busser var bensindrevne, hele 26 busser gikk på knott eller vedgass. I distriktet 56 privatbiler og 26 drosjer, halvt om halvt ble de drevet med vedgass og karbid.


1947
Før 1947. Lysende Taxi-skilt ble tatt i bruk. Lysende lampe betød ledig drosje.

1947
September. Nedskjæring. Mindre bensin til Moss denne måneden.

1948
April. Forbud mot bilkjøring. Fly er tillat.

1949
Mars. Forbud mot bilkjøring i påsken. Buss og enkelte godkjente lastebiler fikk kjøre.
1950
Moss politidistrikt hadde registrert 2611 kjøretetøy. Innbefattet Våler, Rygge og Råde, 47 drosjer, 92 rutegående busser og lastebiler, 1113 personbiler og 862 vare- og lastebiler tilhørende firmaer og privatpersoner.

1954
I mars, vinteren 1954 kom det store mengder med snø. Med unntak av kun noen få drosjer, sto de fleste parkert. Det var forferdelige kjøreforhold. Tre av bybussene kjørte seg fast.

1955
Peder Kolbjørnsen, formann i Moss Drosjeeieforening fortalte til Moss Arbeiderblad at drosjetaksten skulle forhøyes. Det hadde gått mange år uten forøkelse. Prismyndighetene godkjente dette.


1960
Den 9. april 1960 tok mossedrosjer i bruk radiotelefon.
Drosjene kunne nå bestilles rundt i byen og nærmeste bil kunne ofte få tildelt kjøreturen. Anlegget ble raskt en suksess og senderens rekkevidde var hele 3 mil, noe som dekket hele byen.

1961
Den 28. oktober i 1961 ble byen truffet av en kraftig storm.
Et lynnedslag slo ut drosjenes radioanlegg.

1962
Februar 1962 lå det meterhøy snø og det var snøkaos.
Drosjesentralens radioanlegg ble igjen berørt av dette og kom ut av drift.

1965
De fleste hus i Moss hadde ennå ikke husnummer.
Drosjer og postbud hadde store problemer med å finne rett adresse.

1967
Det kom et krav fra samferdsnevnden for Østfold.
Alle drosjer i Moss måtte ha radiotelefon.

1969
Moss fikk sin første kvinnelige drosjesjåfør.

1971
Moss fikk en spesialdrosje for rullestolbrukere.

1971
Før 1971 hadde byens taxier skilt med faste nummer fra B-9700 og oppover, nederst på skiltene sto det "drosje".


1972
Drosjeholdeplassen flyttet fra Øvre Torv 6. juli 1972.

1972
6. juli 1972 ble drosjesentralen flyttet fra Øvre Torv til Storgaten 23.





1972
Drosjesamkjøring ble innført i Moss og Rygge.

2001
Moss Taxi svarer deg i Fredrikstad. Ringer du etter taxi på søndag, svarer det utenbys. Moss Taxi får sine sentralbordtjenester utført i Fredrikstad.
2002
Kundene våre fortjener det beste, sier Lars Røed. Derfor har Moss Taxi flyttet sentralen fra Fredrikstad og tilbake til i Moss.

2007
En feil fra Telenor førte til at telefonlinjene til Moss Taxi og andre bedrifter med femsifret nummer lå nede.

2009
Moss Taxi fikk anbudet på sykekjøring i Moss og Rygge.

2016
Moss Taxi inviterte til påskekino for de minste.
Et alternativ for barna som var hjemme i Påsken. Flere sjåfører var ansvarlige i kinosalen.

Kilder:
Frank Berg
Strandsitteren
Moss Byleksikon
Digitalt Museum
Folk i byen
Mossiania fra ældre tider
Bystyresaker - Moss kommune

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar