Den store nordiske krig

Den store nordiske krig - Slagene i Moss
Skrevet av Arve Tomt Gundersen for ATG-Galleri 5D

FOTO: ØYSTEIN OKKENHAUG / NRK

Forord


Karl XII gjorde flere felttog i Norge. I 1716 satte han inn det største felttoget så langt i den nordiske krig, (elleveårskrigen). Sverige var allerede i krig med omliggende land. Karl XII la en plan om å erobre Norge. Kongen håpet at erobringen av Norge ville gi en fredsavtale med Danmark-Norge slik at vi ikke lenger var en trussel mot det svenske riket. Da kunne han konsentrere seg om å forsvare Sverige mot andre trusler og egne felttog. 

Så enkelt skulle det ikke bli...

Karl XII gjorde først et velykket felttog i mars 1716 hvor blant annet Moss og Akershus ble inntatt. Svenskene hadde dermed kontroll på vann og på land. Etter kun en uke hadde de kontroll over grenseovergangen ved fossen og jernverket, samt bygget reservelager med mat og våpen. 

Da Moss var sikret sendte Karl XII en ordre til generalløytnant Acheberg om å ta med soldater over grensen for å sikre forbindelsen mot Christiana. Spesielt forbindelsen ved Svinesund var svært viktig. Men, da svenskene gikk over grensen, våren 1716 møtte de straks problemer. Karl XII trodde at Norge ville være et enkelt bytte siden mange norske soldater var i tjeneste i Tyskland og kjempet der. Sverige hadde mange leiesoldater og Norge hadde i hovedsak bønder uten krigserfaring. 


Den 25. mars greide Acheberg å komme seg forbi Fredriksten festing med 630 mann, (tilsvarer 6 kompanier), og gikk over isen på Femsjøen. Videre via Berg kirke til Skjeberg. Der traff han presten Peter Rumohr som var både svært patriotisk og fungerte som spion under denne krigen. Han samlet raskt bøndene i distriktet, som med geriljataktikk angrep ryttere og smågrupper med soldater i eget lommekjent terreng. Dermed greide ikke Acheberg å utfylle oppgavene sine med forbindelse over Svinesund og Sannesund. Han ble også forsinket med flere dager. Dette var noe oberst Wilters i Fredrikstad fikk vite via sine spioner og kunne derfor angripe svenskene i Moss lenge før Acheberg kom dit.


Beleiringene går ofte under navnet, "det første", og "det andre" slaget om Moss.

Dette er rett og slett fordi krigshandlingene i Moss skjedd i 2 avgjørende runder. 

Det første slaget 26. mars 1716


Den 17. mars 1716 marsjerte svenskene inn i ladestedet Moss og et det ble straks opprettet et stort rasjoneringslager med mat, klær og våpen. Svenskene opprettet også en bade i Enggaten like ved kirken, og de opprettet en utpost ved Jernverket. Jernverket hadde vært i bruk siden 1704. En fabrikk som allerede hadde opparbeidet gode brygger og adkomstveier. Altså et godt strategisk punkt for en militær post. Med Oslofjorden var det enkelt å ta i mot nye forsyninger over vannet. 


Svenskene krevde at beboerne på ladestedet skulle stille med arbeidskraft, mat, klær og drikke om de trengte det. Det var nok en ubekvem tid for beboerne langs vannet og på Verket. I løpet av en ukes tid var ladestedet blitt et hovedmagasin for den svenske hæren. Det var store mengder med mat, utstyr og ammunisjon lagret i Moss.


Den gangen var det ikke en selvfølge at alle viste om hva som skjedde og det kunne gå litt tid før jungeltelegrafen, som var den gangenes sosiale medier nådde frem. Det tok ikke lang tid før oberst Wilters, kommandanten for soldatene i Fredrikstadområdet fikk vite av sine spioner hva svenskene drev med i Moss og at Acheberg var på vei, men var ennå et stykke unna.  Det var svenske major Ludvig von Tessmar som bevoktet Moss. De som voktet lageret var syke, sårede og reserver som Karl XII hadde avsett. Resten av nærmere 7000 soldater marsjerte videre til beleiring av Akershus. Svenskene forventet ikke et angrep og de viste at Acheberg var på vei med sine soldater. 


En plan hos nordmennene begynte å ta form, og oberst Wilters mente at det ville være smart å angripe fra flere retninger på en gang. Både fra sjøen og på land. 


Kvelden den 25 mars marsjerte oberst Wilters med 50 dragoner fra Hafslund i Sarpsborg til Onsøy hvor de slo seg sammen med 100 fotsoldater fra Fredrikstad. De marsjerte videre til Rygge kirke hvor de ankom klokken 4 om morgenen. Soldatene samlet seg og de satte straks kursen mot Moss.


Kaptein Otto Steen ledet dragonerne, og kaptein Hans Vilhelm Rømer ledet fotsoldatene.

På samme tid hadde løytnant Henrik Been seilt fra Fredrikstad med 100 soldater til Moss. Alle møttes like sør for Moss rundt klokken 7 på morgenen den 26. mars.

Angrepet startet umiddelbart.


Kaptein Rømers soldater marsjerte opp Storgata mot et svensk sykehus som var etablert der. Kaptein Otto Steen med sine dragoner dekket de andre gatene.  Svenskene hadde en forlegning ved Moss kirke og alarmen gikk da de norske soldatene ble oppdaget. Harde kamper oppsto. Dragonerne tok i mot en salve fra de svenske soldatene, men ingen ble drept. Svenskene rakk ikke mer, før de norske soldatene hadde overtaket. Over 350 svenske soldater ble tatt til fange, blant dem 9 underoffiserer, 7 offiserer, 1 prest og 3 faner.


På samme tid hadde Løytnant Been gått sjøveien over isen med rundt hundre infanterisoldater, og gikk i land på andre siden av fossen ved madame Arensdorphs brygge. Major Tessbar, den svenske majoren ble så overrumplet at han ikke rakk å organisere et forsvar. På kort tid måtte de overgi seg til de norske soldatene. Det er skrevet at 376 svensker ble tatt til fange, 60 døde og ingen norske ble skadet eller døde i angrepet.


Omtrent 9 timer senere, i 16-tiden hadde de norske troppene plyndret og ødelagt svenskenes lager. De kapret et rikt utbytte av proviant og militært utstyr som ble losset på båtene til løytnant Been som vugget i det halvveis islagte sundet. De fattige i Moss og innbyggerne fikk forsyne seg med det de ønsket. Resten ble dumpet i sjøen. 

Så trakk de norske soldatene seg ut og reiste tilbake til Fredrikstad. Da de dagen etter marsjerte ut av gatene ble de hyllet og det var stor jubel blant innbyggerne. Noen av soldatene hadde reist klokken 16 dagen før med de svenske fangene.

Friheten skulle ikke vare så lenge...  


Karl XII fikk rapporter om hendelsen og andre tap i distriktet. Han sendte straks oberst Melker Falkenberg med en hel bataljon til Moss. Han skulle opprette nye forsyningsmagasin, samt kreve forsyninger av beboerne i Moss. De måtte også betalekrigsskatt. Melker hadde rundt 600 mann med seg til å beleire Moss. De ringet inn sentrum som et fort. Befestet hus, områder og bygde palisader i hovedgatene. Et nytt angrep fra soldatene i Fredrikstad ble nå svært vanskelig.


Von Achenberg reiste tilbake til Sverige etter et tap i Skjeberg i stedet for å komme til assistanse i Moss. Han hadde sendt et brev med en norsk bonde som ikke leverte brevet til svenskene, men dro rett til kommandanten på Fredriksten festing. Dermed vist ikke Karl XII om tilbaketrekningen før den 18. mars da Achenberg allerede var tilbake i Sverige. Sveriges tropper i Christiana var nå avskåret fra Sverige.


Den danske kong Frederik IV så nå alvoret i hva som skjedde i Norge, og ønsket å sende forsterkninger allerede den 23. mars. Men det var flere forsinkelser og først den 17. april ankom viseadmiral Carl Gabel til Fredrikstad. Han hadde med tre norske regimenter som hadde vært å kjempet med de danske styrkene i Nord-Tyskland i 1715. Antallet var på rundt 4000 mann. Dermed var det igjen duket for slag i Moss.


Det andre slaget 23. april 1716


Oberst Falkenberg, som var leder av den svenske bataljonen i Moss gikk for å være en svært modig soldat. Dette smittet over på de svenske soldatene. Han var også en dyktig strateg. Da han fikk vite at nordmennene med Oberst Vincents Budde i spiss var på vei til Moss flyttet han flere av de militære stillingene ved kongeveien som gikk over Storebro og Verket (Det gamle jernverket) og plasserte dem i strategiske posisjoner i byen. 

Han bygde palisader blant annet der dagens Esso og lyskryss er i dag, Altså øverst i Kongensgate/Konggata, eller Øvre gade som den het den gang. Palisader ble også satt opp i Enggaten (Dronningens gate) og i Storgata. Hovedkvarter ble den gamle Morstuen (Der bankbygget står i dag).  Falkenberg følte at der ville han ha god kontroll uansett hvilken retning angrepene ville komme fra. 


I Fredrikstad ble det lagt store planer blant de norske. 

En strategi ikke ulik det første angrepet skulle gjennomføres.

Angrepet var i gang!


Viseadmiral Gabel seilte den 21. april fra Fredrikstad med1000 mann.


Den 22. april marsjerte Oberst Vincents Budde, som var en svært erfaren krigfører med bakgrunn i norske og utenlandske slag til Moss med 1000 soldater fra flere regimenter i Fredrikstad. 


Gabel landsatte 500 soldater ved Kambo den 23. april under ledelse av oberstløytnant Henrik Jørgen Huitfeldt. Dette var soldater fra det Smaalenske og det Bergenhusiske regiment som hadde seilt rundt Jeløy og inn i sundet. De skulle angripe fra to retninger. 

125 mann ble igjen nord for Kambo ved kongeveien i tilfelle svenskene kom med forsterkninger fra Christiania. 

Så plasserte Gabel krigsskipene strategisk i sundet som skulle ved nød skyte med kanonild. Noe Vincents Budde var motstander av da han mente at det ville ødelegge Moss.

Det ble aldri nødvendig, heldigvis.

Den 23. april 1716 kom Vincents Budde med sine soldater over Høidenområdet med utsikt ned i havna hvor de kunne se krigsskipene som allerede hadde ankommet . Budde sendte trommeslagere med et tilbud til svenskene om å overgi seg. Det var uaktuelt og Falkenberg følte seg trygg på seier. Budde hadde med rundt 1000 mann, noe som må ha sett veldig flott ut der de kom over åsryggen på Høiden. Det var soldater fra Bergenhusiske, Cicignons og Trondhjemske regimenter.

Buddes menn kom nedover slettene på Skarmyra og angrep med hovedstyrken igjennom Skoggata. Resten av styrken angrep palisaden i Øvre gade (Kongensgate, ca der lyskrysset er). De brøt igjennom og kjempet seg nedover hus for hus ned mot torget og hovedkvarteret til svenskene. De svenske soldatene hadde gjemt seg i flere av husene og skjøt ut av vinduene. Samtidig som noen av soldatene stormet ned bakkene mot kirken og Enggaden for så å kjempe oppover Enggaden (Dronningens gate). 


Kong Frederik den IV's Tambourafdeling af 1704


Oberstløytnant Huifeldt ledet på samme tid soldatene sine til Jernverket og møtte lite motstand før fossen. Svenskene barrikaderte seg på motsatt side av fossen og skøyt på de norske soldatene inne fra husene som lå der den gangen. Huifeldt fant en overgang lenger ned i fossen og kom seg over til Storgata. Der erobret han et svensk-kontrollert hus og angrep den svenske barrikaden ved fossen bakfra. Svenskene overga seg. Huifelt forble ved broene for å hindre nye angrep.


Samtidig som krigen i sentrum var i full gang ble de 150 soldatene som skulle vokte grensen til Mosseskogen angrepet av 500 svenske dragoner under ledelse av genereal Delvig. Han var på vei til Sverige for å arrestere general von Ascheberg som Karl XII trodde uten lov hadde reist til Sverige med sine tropper. Delvigs dragoner red rett inn i forsvaret til de 150 norske soldatene som ga fra seg så mye kamp. Huifelt fikk høre dette og sendte nnå 150 mann til Mosseskogen. Det ble så mye motstand at Delvig valgte en omvei utenom Moss. Om han var klar over hva som skjedde eller ikke, kan man lure på. Han hjalp i alle fall ikke sine egne landsmenn og fortsatte til Sverige.



Kong Frederik den IV's Tambourafdeling af 1704

De svenske soldatene forsvarte seg tappert og kampene varte i over 2 timer. Det var kamper i gatene, mellom hus og inne i hus. Det var voldsomme kamper, og det var nok et skrekkelig leven. Det lå døde soldater overalt. Luktet krutt og var nok også røykfylt. 
Til slutt ble hovedkvarteret som var Moestuegården på torvet så hardt angrepet. Kulene pepret hull i huset. Oberst Melker Falkenberg ble hard skadet og overga seg for å redde livet til soldatene sine. Han døde dagen etter av skadene han fikk. (Derav "Mordstuen" Brant ned i 1881) Det ryktes at det tok 16 år før blodet etter han ble borte og at det var kulehull helt til huset brant ned. Tallene forteller at 30 norske og 100 svenske soldater døde i dette slaget. 520 svensker ble tatt til fange. 

Det ble så opprettet en garnison i Moss på 1500 mann for å forhindre flere beleiringer. Dette ble en viktig avgjørelse for utfallet av angrepet til Karl XII, som bidro til at svenskene til slutt måtte trekke seg ut av Norge. Kampviljen til de norske soldatene økte og de vant stadig flere kamper. Til slutt trakk de siste svenskene seg ut sjøveien. Uheldigvis for dem, så støtte de på Tordenskjold i Dynekilen....


I etterkant av dette, i 1720 fikk Moss endelig bystatus. Det er ganske trolig at den danske kong Frederik IV gjorde dette som en belønning for slagene som sto i Moss. 


Karl XII gjorde nok et forsøk på å invadere Norge. Noe som resulterte i at han ble skutt ved Fredriksten festing i 1718. Den nordiske krig var endelig over.

Tegning: Alf Lannerbäck


KRIGSHERRENE

Karl XII (S)
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_XII_av_Sverige

Oberst Melker Falkenberg (S)

Mangler informasjon, kom gjerne med tips.

General Delvig (S)

Mangler informasjon, kom gjerne med tips.

Von Ascheberg (S)

Mangler informasjon, kom gjerne med tips.

Major Ludvig von Tessmar (S)

Mangler informasjon, kom gjerne med tips.

--


Vincents Budde (N)
Vincents ble født i Halden i 1660, og var etterkommer av en lang rekke med offiserer.
Han var sønn av oberst Friderich Otto Budde og Sophie Bildt.

Allerede i 1684 ble han løytnant ved Løvendals gevorbne dragonregiment 

I 1668 ble han kaptein i Biegens regiment. 

I 1702 ble han major Gregers Juels dragonregiment som tilhørte det danske hjelpekorpset som var i keiserlig tjeneste i Italia. Senere generaladjutant under Christian Gyldenløve og utnevnt til premiemajor i 1703 før han reiste hjem fra Italia. 

I 1704 ble han oberstløytnant og sjef for Gauldalske kompani og Nordenfjeldske dragonregiment.

I 1710 ble han oberst og sjef for det nyopprettede 2. Trondhjemske nasjonale infanteriregiment. 

Budde ble så utnevnt til generalmajor i 1716 for innsatsen han gjorde i slaget om Moss. Han var leder for Fredrikstad festning i perioden 1716-1717. Han jobbet ustanselig med å sette i stand gamlebyen og han  

I 1718 ledet han forsvaret mot det svenske angrepet i Trondheim som kommanderende general. Med list og klok tilbaketrekning samt en god dose med flaks forhindret han et større blodbad. En strategi han fikk mye kritikk for da dette ble avgjort, men heder og ære i ettertid ettersom svenskene trakk seg tilbake.

I 1721 ble han utnevnt til ridder av Dannebrogordenen.

Vincents Budde forble en soldat i tjeneste helt til sin død i 1729, nesten 70 år gammel.

Etter Moss og Trondhjem ledet Budde flere felttog i norsk og utenlandsk tjeneste.

Vincents Buddes Gade
Det tidligere navnet på dagens Skoggata. Den ble oppkalt etter Budde til ære for innsatsen han gjorde i krigsdagene. Senere fikk han sin egen plass og gata ble omdøpt til Skoggata i 12. desember 1934.

Vincents Buddes Plass

Denne plassen het tidligere Prinds Christians Torv. Siden Budde mistet veinavnet ønsket de allikevel å hedre Vincents Budde. Dermed fikk han plassen der det viktige slaget sto til ære.
Området inneholder i dag det sentrumet med og rundt veikrysset Skoggata, Dronningens gate, Torggata, Gudes gate og Kongens gate.

Henrik Jørgen Huitfeldt (N) (1674 – 1751)
Henrik Jørgen Huitfeldt var av dansk adel- og militærfamilie og begynte sin miltære karriere allerede som 14 åring. I 1713 ble han oberstløytnant ved Mossiske kompani. Etter det vellykkede angrepet i Moss ble Huitfeldt belønnet med gullmedalje fra kongen. I 1727 ble han sjef for 1. Smålenske regiment, ble forfremmet til Brigader i 1733, generalmajor 1734 og Generalløytnant i 1746. Huitfeldt bodde i lang tid på Elingaard herregård i Østfold.


Kaptein Hans Otto Steen (N)

Mangler informasjon, kom gjerne med tips.

Løytnant Henrik been (N)
Mangler informasjon, kom gjerne med tips.

Oberst Peter Jacob Wilters (N)

https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Peter_Jacob_Wilster

Peter Wessel Tordenskjold (N)

https://snl.no/Peter_Wessel_Tordenskiold

Christian Carl Gabel (N)

https://da.wikipedia.org/wiki/Christian_Carl_Gabel

Kong Frederik IV (DK)

Kaptein Hans Wilhelm Rømer (N)

--

Moss Jernverk

Akershus festning

Madame Arensdorphs brygge
Har noen informasjon på denne?

Dragon

Garnison

Infanteri

--

Danmark-Norge
https://snl.no/Norge_under_dansk_styre/1537-1814

Den store historiske krig

https://snl.no/Den_store_nordiske_krig


En minneplankett er satt opp ved Vincents Buddes Plass:















Anno 1716, den 23. april under Karl XII's angrepskrig i Norge,
ble på dette sted utkjempet et slag av norske tropper anført
av brigader Vincents Budde og svenske tropper anført av oberst
Melcher Falkenberg. Slaget, hvor de svenske tropper gjorde en
tapper innsats, endte med norsk seier. Seieren i Moss var en
seier for Norge, idet Carl XII måtte endre sine angrepsplaner
overfor vårt land.


Kong Frederik den IV's Tambourafdeling af 1704

Tambourafdelingen ble stiftet i februar 1997 og er en uavhengig forening som har som formål å skape et bilde av livet i Gamlebyen slik det kunne være på begynnelsen av 1700-tallet.
Den militære delen består av musketerer med flintlåsgevær og bajonetter, artilleri med munnladningskanoner og spill med tamburer (trommeslagere), fløyte (piber) og signalhorn. Vi planlegger også å opprette en grenadérgruppe. Spillets repertoar består i først rekke av militærhistorisk signalmusikk fra den tidsepoken vi representerer, men vi fremfører også seremoniell musikk, festmusikk og alminnelig, folkelig dansemusikk. Den militære delen har 3 fagkomiteer: våpenkomiteen, depotkomiteen og militær- og musikk-komiteen.
Den sivile delen består bl.a. av soldatkoner, soldatbarn og andre som er interessert i å spille sin rolle som 1700-talls Fredrikstadboer. Marketenterikomiteen under Hausfrau leder og organiserer arbeidet i sivildelen.

Sjekk nettsiden deres her. 






Kilder
Wikipedia
Richard Olsen - Fra det gamle Moss
Tor Ulsnæs, Østfoldmuseene
C.O. Munthe - Den norske Hær intild 1814

Øvrig foto: Arve Tomt Gundersen

Skrevet av Arve Tomt Gundersen for ATG-Galleri 5D

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar